Lavkarbo og dietter

Det er en ting jeg synes er merkelig med det norske samfunnet i dag, og det er lavkarbodietter. Jeg skjønner rett og slett ikke poenget med disse diettene. Verken lavkarbo eller andre dietter. Jeg synes de fleste av dem er rimelig dustete, om jeg kan bruke det uttrykket. De som har levd noen år har hørt om de fleste rare diettene. Ananasdietten tror jeg er den mest komiske jeg har hørt om. Men det finnes flere i samme variant. Spis en ting over tid og bli tynn! Det er det samme om man får i seg et mangelfullt kosthold, bare man blir slank, da tar man alle metoder i bruk. Det verste er at i de fleste tilfeller blir man ikke slank. Man blir bare i dårlig humør og får dårlig hud.

En ting er at disse diettene får leve og at folk tyller i seg en masse rart, en annen ting er at opplyste mennesker gjør det. Uansett hvor smarte eller godt utdannet folk er, så mister de fullstendig gangsynet når det kommer til kosthold. Jeg har flere venninner i den kategorien og jeg blir like forundret hver gang det skjer. At de mister gangsynet over en ny diett de har funnet. All forsøk på å prate fornuftig rundt dette med mat og kosthold kan man se langt etter. De blir rett og slett grinete og kranglevorne av det. Kanskje ikke så rart. Man blir sur og grinete av å spise feil og usunt over tid. At folk tror de blir i bedre stemning av å drikke fløte og spise mengder med bacon, det forstår jeg ikke. De får høyt koelstrol, så blir de enda surere og enda mer bekymret for helsen, men fortsette, det gjør de. Bare at de har fått et ekstra «kosttilskudd», tabletter som skal hjelpe mot høyt kolestrol. Som de skyller ned med fløte. Alt for ketosen sin del. De sitter og mumser sprøstekt bacon og leser Thinspiration-blogger i steden for å gå tur. Om de blir tynnere av det? Nei, ikke som jeg kan se.

Noen ganger blir jeg flau over å tilhøre den kvinnelige delen av befolkningen. Særlig når dette med slanking og dietter kommer opp. Jeg synes det er direkte pinlig når venninnene er samlet og temaet kommer på banen. Spesielt om vi møtes ute hvor andre kan høre oss. Om jeg skulle være så uheldig å bestille en matrett med poteter, så er det et par av dem som nesten dåner, og som forteller om den fæle poteten. Det er høykarbo, og det skal man ikke spise. Det blir man feit av. Og det sier de med høye skingrende stemmer, slik at alle rundt seg snur seg og stirrer på oss. Eller på meg. Potetspiseren som ikke vet sitt eget beste. Jeg burde gå hjem og skamme meg siden jeg spiser poteter åpenlyst. Jeg burde i alle fall ikke plage venninnene mine med potetene mine. Jeg burde heller bestille en grønn salat, eller fløtegratinert bacon med en smørklatt på toppen. For å passe inn.

Men nei. Jeg er fornøyd med poteten min. Jeg liker poteter. Jeg spiser poteter ofte. Poteter er godt. Kokt. Stekt. Rå. Gratinert. Potetgull. Pommes frites. Det kommer jeg til å fortsette med. Ikke har jeg blitt spesielt feit av det heller, så det kan umulig være så galt?

Ta en potet:

Bilde: freedigitalphotos.net Stuart Miles