Hverdagsliv

Legen min har fått grått hår. Det er ikke meg som har gitt ham det (tror jeg da). Legen min har bodd alene for første gang siden han flyttet fra sine foreldre. Sånt blir man visst tynn av. Han har i alle fall blitt det. Han har blitt en tynn og gråhåret gammel mann.

Han maser. Jeg må ikke røyke. Jeg må trene. Vi må flytte sammen. Han kan ikke bo alene. Han kjeder seg. Han jobber alt for mye. Han kjører for mye bil. Det er for langt til meg. Akkurat som om det er min feil at han flyttet over 30 mil unna for å få meg på avstand når han ikke klarte å skape den mentale avstanden han ønsket når han var gift.

Han er ikke den mannen jeg falt så grusomt for. Han har blitt en annen. En jeg nesten ikke kjenner. Er det slik han er når han er hverdagsmann?

Jeg blir sur. Hvem av oss skal flytte? Hvorfor kan jeg ikke bestemme selv om jeg skal røyke? Hvorfor kan han ikke lage mat selv? Hvorfor sutrer han over å kjøre til meg? Det var han som flytta! Jeg maser. Du må spise. Ikke jobbe så mye. Rydde opp etter deg. Ta vare på seg selv. Være mer hos meg. Har jeg blitt en hverdagskjerring?

Er det dette som er kjærlighet?

Reklamer

12 responses to “Hverdagsliv

  1. Det kanske är kärlek. Det vet du nog inte än. Och kanske är det bara just den här relationen, när man tar bort allt det förbjudna och inför vardagen.
    Ni lever inte längre i ett chambre separée, utan i vardagslivet. Det är något annat, helt klart. Men det kan vara kärlek ändå. Det vet du nog inte än, som sagt. Men att länge ha levt på ett sätt och försöka omvandla det till något annat, det tar tid.

  2. Jeg holdt meg faktisk til avtalen ganske lenge og kikket innom daglig, men forstod at du befant deg i en annen sfære. Håper du klarer den brutale overgangen til hverdagen. Uansett, velkommen tilbake til blogosfæren. Håper du blir en stund.

  3. Hei, og velkommen tilbake. Jeg har vært innom her mange ganger og lurt på hvor du ble av.:)

    Det du skriver nå minner mer om en mammas ord enn en elskerinne/kjærest sine.

    Kanskje legen din ikke har blitt voksen enda, fordi han alltid har hatt en mamma å bo med. Og kanskje det nå er din tur. Da må du leve med en liten gutt i en mannekropp, eller la være. For det er lite trolig at en mann med grått hår er så veldig på høgget når det kommer til å forandre seg selv.

    Når det kommer til din rolle, så vil et forsøk på å forme han til å passe inn i ditt bilde av en drømmemann antagelig også bli mislykket. Like lite som du eventuelt ønsker å bli den han vil, om han ikke er fornøyd med hvordan du er nå. Så du bør kanskje finne en annen rolle enn den som går på å forme en annen. Det er antagelig bedre å satse på å jobbe med deg selv og dine holdninger og ønsker, og på den måten forsøke å akseptere at han er som han er. Eller å gå videre.

    Ps. Dette var ikke velfunderte tanker, men heller ganske spontane. Så ta dem med en klype salt.:)

    Ha en fin kveld.

    Bjørn

  4. Kanskje noe å sette seg ned å tenke på, for så å snakke om?

    Jeg har selv vært med på masingen og har etterhvert innsett at det å bryte et mønster tidlig er alfa og omega.

    Godt å få en oppdatering på deg og ditt.

  5. Har savnet deg, jeg.

    Er det kjærlighet? Tja. Hvis følelsen av kjærlighet opptrer oftere enn følelsen av det du beskriver… 😉
    Neida. Men jeg har selv opplevd den lett absurde følelsen av at den man var SÅ forelsket i, plutselig har blitt SÅ mye mindre tiltrekkende. Men vet du, det kan også gå over. Plutselig er man forelsket igjen. Men uansett må du være bittelitt på vakt; må innrømme at han ikke virker helt selvstendig og fri fra guttetendenser han legen din. Men jeg kjenner ham jo selvfølgelig ikke! 🙂

  6. Hei..!
    Så fint at du er her.
    Jeg var redd for noe sånn… Sett dere ned og snakk sammen..Bruk tid. Kos dere! Synes jeg…
    Hjelper det å røyke?
    God påske og god klem.

  7. Kjærlighet? Javisst er det sånn den er, i et mor-sønn forhold altså.
    Men ærlig talt, en mann som aldri har bodd for seg sjøl og som er gammel nok til å få grå hår (jeg regner ikke med at han er under 40) og som ikke klarer å lage seg mat eller rydde opp etter seg. Er du virkelig sikker på at du vil ha husdyr? For det er sånn det ser ut for meg at et samboerskap mellom dere vil bli.
    Og om du skal flytte 30 mil, kjenner du noen der, eller skal du være selskapsdame for legen? Altså, leve et liv kun dere to?
    Jeg ville tenkt veldig grundig gjennom dette – eh, feil, jeg tenker aldri grundig gjennom ting, men jeg anbefaler deg å gjøre det 😉
    Dessuten, om kjærligheten er stor nok nok så vil det gå bra uansett hva dere gjør. Gamle hunder kan også lære å sitte, men det krever mye jobb – been there, done that 🙂

  8. NÅR DU ER BORTE av Tor Jonsson

    Nærast er du når du er borte.
    Noko blir borte når du er nær.
    Dette kallar eg kjærleik –
    Eg veit ikkje kva det er.

    Før var kveldane fylte
    av susing frå vind og foss.
    No ligg ein bortgøymd tone
    og dirrar imellom os

  9. Hverdagstankene feil det er de du har, mener tankene om en hverdag sammen er kanskje tiltrekkende når de ikke «kan» bli realiteter? Og kanskje ikke så tiltrekkende når de kan nås?
    Men mamma for en gråhåret, sutrende lege? Ehh?
    God kaffe, likevel, du har vært savnet 🙂

  10. Nei. Vet du Jenny? Nå må du faktisk sette foten ned. Det er ditt liv, og det er du som skal ha det godt. Ikke bare han.
    Sender masse klemmer 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s