De jeg ser opp til

espressoInne hos Maren på Internett fant jeg et innlegg om mennesker hun så opp til. Det fikk jeg lyst til å kopiere. Kan mennesker vi beundrer eller ser opp til, si noe om oss selv? Kanskje. Kanskje ikke. Alle trenger helter. Noen å se opp til. Noe å strekke seg etter. I utgangspunktet tenker jeg at alle mennesker kan beundres for noe. Så kommer det an på hvor vi legger fokus. Mennesker har ulike effekter på oss. Mine favoritter trenger ikke å være andres favoritter. Det avhenger av så mye. Interesser, holdninger, atferd, moral, religion, politisk ståsted. Blant annet. Så til de jeg ser opp til, og jeg holder meg til Norge, i denne omgangen.

Min beste venninne Anna. Hun er modig. Varm. Inkluderende. Pen og smart. Høy og lys som en norsk sommernatt. Spennende jobb. Holder orden på barn, hus og hjem. Multifikser. Kan nesten alt. Egentlig burde jeg vært misunnelig på henne, men jeg er det ikke. Hun er godheten selv. Og jeg kan lære noe av henne.

Psykiater, professor og forfatter Finn Skårderud. Formidler innsikt og forståelse for det moderne mennesket og samfunnet. Viktig bidragsyter for å forstå mennesker og menneskelig lidelse. Ingen har lært meg mer enn han. I tillegg skriver han gode tekster spekket med gullkorn.

Eks-politiker Karita Bekkemellem. Viser oss at det er mulig å komme langt selv med brokete fortid. Fra sosialkontoret til kongens bord. Hun har vært åpen om vanskelig oppvekst og psykiske lidelser. Fremstår som medmenneskelig, tydelig og sterk. Forkjemper for helse og fysisk fostring på en sunn måte.

Kongen vår Harald. 22 juli viste oss at Kongen vår virkelig er en av folket. En som bryr seg og viser ekte medfølelse. En maken konge har ingen andre land hatt.

Syklist Thor Hushovd. Verdensmester. En flott representant for en sport med mye gruff, og en fin representant for Norge med sin selvtillit, ydmyke vesen og sine prestasjoner. Jeg beundrer mennesker som sitter på et sykkelsete i tre uker, sykler opp og ned av fjell i Tour de France, og i tillegg smiler når han kommer til Paris.

Sangeren og barnevernspedagogen Tooji Keshtkar som skal representere Norge i Eurovision Song Contest 2012. Endelig en stjerne som vil bruke populæriten sin til noe positivt for andre mennesker i steden for å være opptatt av kun seg selv. Heia Tooji! Både i Eurovision Song Contest og jobben i barnevernet.

Komiker Knut Nærum. Jeg ler meg rett og slett skakk av ham av og til. En god latter er nesten like livsviktig som god kaffe.

P4 megge Lisa Askvik. Det skal mye mot til for å fronte krav om nye pupper etter kreft på den måten hun har. Hun har lykkes i å aktivere mennesker følelsemessig og det ser ut til at det virker. Takk Lisa!

Det er sannsynligvis andre mennesker som også burde ha fått plass på denne listen. Det er flere mennesker jeg beundrer og ser opp til, men jeg har ikke tid til å skrive mer i dag. Fortell gjerne om de du ser opp til kommentarfeltet. Kanskje jeg jeg oppdager noen nye jeg kan beundre.

Advertisements

23 responses to “De jeg ser opp til

  1. En del av disse kjenner jeg lite eller ingenting til, men det er alltid noen å se opp til. Å beundre.
    Jeg tror kanskje jeg kommer til å lage et slikt innlegg en gang i fremtiden. 🙂

    Og Thor Hushovd er beundringsverdig, ja.
    Nærum får også meg til å le, noen ganger.

    Ha en flott helg og god kaffe. 🙂

    • Ja, det finnes mange å beundre. Heldigvis ellers ville livet vært deprimerende. Ha en fin solskinnsdag mormor, og god kaffe 🙂

  2. jeg beundrer mange jeg kjenner, men få jeg ikke kjenner.

    søsteren min, hun beundrer jeg vel mest.

    og ei psykiatrisk sykepleier jeg kjenner g snakker mye med. også en aktivitør jeg kjenner.

    men.. en jeg ikke kjenner som jeg virkelig beundrer, det er tantogfjas. han er en herlig skribent.

    spennende innlegg dette forresten!

    • Jeg beundrer både folk jeg kjenner og folk jeg ikke kjenner. Folk jeg ikke kjenner vet jeg jo ikke alt om, men ofte er det fordi de har gjort ting jeg beundrer.

  3. Inspirerand innlegg. Eg ser nok mest opp til dei eg kjenner i frå kvardagen, særs innan familie. Og etter eg har vorte mamma, har venninner som er «erfarne» mødre blitt utruleg viktige for meg.

  4. Idoldyrkelse, ja det er jo det det er, hverken mer eller mindre. Men det har vi visstnok behov for. I min barndom og oppvekst var jeg svært opptatt av forbilder. Blandt de aller første og største var skjøyteløperen Hjallis. Senere var jeg en stor forbruker av idretsutøvere som mine idoler. Så kom tenårene og musikkidolene, den første Elvis Presley, men en drøss andre fulgte på, og ble fortrengt av andre. Musikkidolene kulminerte, for min del, med Queen og Freddie Mercury. Etter å ha blitt skikkelig voksen, ser det ut som om forbilder mister sin glans, uvisst av hvilken årsak. Men skulle jeg trekke fram et eksempel fra i dag, må jeg igjen søke til idettsheltene, vår egen Marit Bjørgen.

    • Idoldyrkelse er vel noe annet? Når jeg var ung digget jeg Donny Osmond, fordi han var pen. Han var et idol. De jeg skriver om nå ser jeg ikke på som idoler, men mennesker so har uttrettet noe jeg synes er viktig. Jeg digger dem ikke. Marit Bjørgen er en flott idrettsutøver.

  5. Jeg beundrer ikke hele mennesker, men utvalgte egenskaper og jeg ser noe bra i alle vennene mine som jeg ønsker at jeg selv hadde.

    Av offentlige personer befinner for tiden Maria Mena og Tore Renberg seg, begge har beundrende egenskaper som jeg forsøker å lære av.

    • Ja, man kan også si det slik. Det er nødvendigvis ikke hele mennesket man beundrer, men egenskaper de har, eller noe de har utrettet. Om man ikke kjenner dem, så har man jo også begrenset informasjon, og kan kunne bli begeistret for det utsnittet vi ser.

  6. De jeg ser opp til idag er for det meste mennesker som er fysisk høyere enn meg, og det er jo de fleste, ettersom jeg er ganske lav, av vekst.

    Det var annerledes før. Da så jeg opp til de fleste, fordi de hadde kunnskap og erfaring de kunne dele. I dag opplever jeg at de samme som tidligere ønsket å dele av sin kunnskap setter seg over meg og stiller spørsmålstegn ved min kunnskap dersom den ikke samsvarer med deres egen.
    Da er det kun den fysiske høyden tilbake, som det eneste som får meg til å se opp til dem.
    🙂

    • Det er jo ingen god opplevelse, å oppleve at noen setter seg over en. Trist at det bare er høyden man kan se opp til. Det er jo en fysisk foriútsetning, ikke en egenskap.

  7. I og med at jeg bor i 5te, og det er 6 etasjer i blokken, ser jeg opp til ham i 6 etasje. Han er en dust av dimensjoner, så kan ikke si jeg beundrer ham heller. På den annen side er ikke jeg helt trygg jeg heller, så således ser jeg ned på meg selv. I alle fall de regioner jeg kan se av meg selv når jeg ser ned. Og da ser jeg som regel bort. Nuvel.

  8. Tilbaketråkk: Kaffe, pupper og penger·

  9. Tilbaketråkk: Kaffe, pupper og penger «·

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s