Vil du virkelig ikke ha barn?

· by · in Kaffefilosofi. ·

Det finnes en forventning til alle kvinner som er opplest og vedtatt. Alle kvinner ønsker seg barn! Gjør vi ikke?

Jeg fikk et spørsmål i går. Det er ikke orginalt eller genuint. Jeg har fått det før. ­– Vil du virkelig ikke ha barn? Med trykk på virkelig. Jeg er heldigvis i en alder hvor jeg slipper dette spørsmålet snart, men ikke helt ennå. Jeg har selvfølgelig tenkt på det. En rekke ganger gjennom livet. Legen min har gode gener. Han lager pene og flinke barn. Jeg vet det for han har barn og barnebarn. Vi (jeg) har en siste sjanse til å få barn og omgivelsene våre vet det, så vi slipper ikke unna.

Samfunnet forventer at kvinner i fertil alder får barn. Så lenge man er singel så slipper man ofte spørsmålet, men så fort man har hooket seg opp med noen starter spørsmålene. Bare tanken på å være noens omsorgsperson de neste 20 årene skremmer vettet av meg, det er for overveldende. Jeg har nok med å være min egen omsorgsperson.

Så nei, jeg vil ikke ha barn. Egne barn. Jeg har aldri ønsket meg egne barn. Jeg har aldri forstått viktigheten av moderskapet, for egen del. Jeg har mine grunner. Det er vanskelig å diskutere offentlig. Barnløshet, både ufrivillig og frivillig er vanskelig å diskutere offentlig, men kanskje aller mest frivillig barnløshet fordi det også berører de som er ufrivillig barnløse.

Frivillig barnløse kvinner sier sjelden offentlig at vi ikke ønsker barn fordi vi lett blir oppfattet som kalde, egoistiske, ukjærlige eller ukvinnelige. Den ultimate bevis på kvinnelighet, feminitet og omsorg er å få barn. Så hva er galt med oss?

Om vi ikke blir tatt for  være ukjærlige så vi lett oppfattet som stakkarslige, folk synes synd på oss fordi vi ikke har barn og tenker at livet vårt er fattig. Kanskje fordi mange tenker at det ikke er et bevisst valg. Det blir uforståelig at en kvinne velger bort barn.

En tredje antagelse er at vi ikke liker barn. Hva er en kvinne som ikke liker barn? Om man ikke selv ønsker barn så kan man godt like dem. Jeg synes babyer lukter godt. Jeg synes barn er søte, fine, morsomme og til ettertanke. Jeg liker barn. Jeg vil bare ikke ha et livslangt ansvar noen av dem.

Hva er dine tanker om å ha (få) barn?

37 responses to “Vil du virkelig ikke ha barn?”

  1. Hm..Jeg er ufrivillig barnløs. Og sorgen over at det ikke ble noen barn har vond. Likevel forstår jeg hva du mener. Jeg tenker for det første at det ikke er en menneskerett å få barn.. Jeg mener at det er helt stuerent å ikke ønske seg barn, Hvorfor skal man det hvis man ikke orker? Vi lever livene våre..ingen kan fortelle hva som er rett eller galt Du er hverken kald eller egoistisk. Du tar et valg.
    Jeg synes bevisste valg er bra.

    Håper du fortsatt koser deg.
    🙂

    • En av grunnene til at det er vanskelig å snakke offentlig om det er jo nettopp de som er ufrivillige barnløse. For hvordan kan man unngå å såre? Rippe opp i sorgen over det som ikke ble? Så tier man, men merker holdningene fra andre. Heldigvis er det ikke noe genrell fasit på rett eller galt, alle har sin egen fasit. Bevisste valg er alltid bra. Jeg koser meg, men nå alene. Håper du har en fin romjul Bente! 🙂

  2. Hvorfor skal man hele tiden være nødt til å forsvare sine standpunkter vedrørende barn/ikke barn, frivillig/ufrivillig?
    Noen ønsker seg ikke barn, men får, Noen ønsker seg barn, men får ikke. Og noen ønsker seg ikke barn. Punktum.

    Om man ser det litt utenfra og med et lite skråblikk på funksjoner, så er en av hunnenes oppgaver å produsere barn, Opplest og vedtatt, tror jeg. Noen få hanner har evnene til å ta seg av ennå ufødt avkom, men menneskene har ikke det.

    Og så har vi dette med slekters gang og stammementaliteten. En stamme/klan/ætt skal bestå og derfor skal det produseres, barn. Barnet er på sett og vis felleseie for stammene/klanen/ætten. Og da blir det litt sånn «Ve den som ikke oppfyller sin plikt» tror jeg.

    Men om du velger ikke å ville få barn, så er det ditt valg og du skal ikke begrunne det, for meg.
    God kaffe 🙂

    • Jeg skriver ikke for å forsvare noe, tror jeg, men for å sette ned tankene jeg har et sted. For jeg tror på å dele tanker, om ting som angår flere og som mange synes er vanskelig å sette ord på. Jeg tror også det handler om funksjoner, om å føre ættene videre, om samfunnet og derfor blir det et avvik å ikke ville ha barn. God kaffe 🙂

      • Jeg ser at jeg har rotet, men det var ikke meningen. Jeg tenkte ikke at du skulle rettferdiggjøre eller begrunne noe som helst. Det var heller det at du skriver om ditt valg er flott, for det er for mange som mener at om man er født som en av hunnkjønn skal man ønske seg barn.
        God kaffe:)

        • Fort gjort å rote litt i romjula 🙂 Det er mange meninger om ting man må eller bør bare fordi man er hunnkjønn. God kaffe! Franskbrent her i dag.

  3. Sette ned tanker tror jeg ofte kan være bra, både for den som gjør det og for de som leser.
    For da kan vi kanskje bli en smule mindre ensporet?

    Nei, jeg leser ikke dette som forsøk på forsvar, men som tanker rundt et tema med mange variasjoner, og uten standardsvar.
    Ønsker deg fine romjulsdager.

      • Jeg har barn. Er kjempeglad i barna mine, men innimellom tenker jeg på hvordan livet ville vært uten dem. Skjønner at folk velger bort å få barn. Synes det er helt greit. Livet blir helt forandret når det kommer et barn inn i bildet.
        Blir ganske amper når noen sier stakkars, vet ikke sitt eget beste osv. om de som velger bort å få barn. Beviste valg er jeg for. Om det gjelder å få barn eller ikke, og ikke minst hvor mange. Har venninne som valgte å bare få et barn. Det var et bevisst valg å få kun ett barn. Blir oppgitt over alle som vil overtale henne til å få flere. Hun har tatt et valg og har tenkt nøye over dette. Heller enebarn enn en hel flokk du ikke klarer å følge opp sier nå jeg. Bra at folk tenker over dette. Det krever noe av en å følge opp barn slik at de får det godt som voksne. Så bra at dette blir snakket om.

        • Det er når jeg tenker hvordan livet mitt ville blitt med barn, at jeg velger det bort. Det passer ikke for alle. Kanskje aller mest med hensyn til barna. At folk har er reflektert forhold til å få barn / ikke få barn synes jeg er fint. Dessverre fødes barn også inn i dårlige oppvekstvilkår. Informerte valg er bra. Takk for kommentar!

      • Jeg ser at min kommentar er litt ullen ift tema. Jeg har barn selv, de er voksne. Men det var ingen selvfølge for meg å velge få barn, den gangen, og jeg var ikke purung.

        Så jeg tenker vel at det finnes så mange omstendigheter, og det synes jeg vi skal tåle. Å snakke og skrive om det kan hjelpe litt, så vi ikke påfører hverandre skam og dens slags, til ingen nytte, ja til og med til skade, vil jeg si –

        • Synes kommentaen var fin jeg! Ja, det kan hjelpe å snakke og skrive om det, på en måte som ikke påfører vonde følelser og skam, men det er vanskelig for det er jo et sårbart tema for mange. Tema barn er sårbart i seg selv.

          • Det er sårbart ja, av flere årsaker tror jeg. Kan treffe veldig nært, dette.
            Siden jeg er en som har valgt barn, og de barna finnes nå, ja så var det aldri DEM jeg vurderte å velge bort. Det var barn generelt det.
            Måtte bare skrive det, det hender folk misforstår.

            • Jeg skjønte det, tror jeg. Man velger ikke bort noe man har, bare noe man ikke har, når det gjelder barn. Hadde det plutselig dukket opp et hadde jeg heller ikke valgt det bort.

  4. Jeg ønsker ikke barn, og heller ikke min samboer. Men vi blir enten ikke trodd på (ååå,bare vent så kommer det nok en liten en) eller vi må forsvare oss og da-uansett hvilke grunner vi gir så er de ikke bra nok. SLITSOMT!

    • Ja, sånt er slitsomt. Folk skal alltid argumentere. Heldigvs slipper jeg den der «bare vent til du blir eldre». Når jeg blir litt eldre nå så er det umulig.

  5. Jeg har barn. Og ønsket meg det. Nå, som godt voksen, kan jeg fremdeles tenke at det hadde vært kjekt med en unge til, men den tanken forsvinner heldigvis ganske raskt igjen. Én runde med barnehage, skole, pubertet og alt det som følger med får holde. Hva andre menn ønsker vet jeg ikke. Jeg prater sjelden med menn om det. Men jeg kjenner kvinner som ikke ønsker seg barn, og som sier det. Det er et valg de tar, og det gjør dem ikke stakkarslige eller lite feminine i mine øyne. Vi har alle rett til å velge de veier vi ønsker å gå, uten at noen skal pese oss av den grunn.

    Når det gjelder dette med å like barn, så gjør jeg det. Spesielt babyer er morsomme og hjertesprengende og lukter godt. Men det finnes også barn jeg ikke liker. Det er med andre ord ikke nok å være barn for å bli likt. I tillegg til at det finnes barn jeg ikke liker, finnes det voksne jeg ikke liker. Jeg tror jeg kan klistre ikkeliker-merkelappen på langt flere voksne enn barn,

    Ha en fin dag.

    Bjørn

    • Heldigvis kan man låne både babyer og barn. Synes det er fint med menn som ønsker seg eller har ønsket seg barn. Det er slik at vi ikke liker alle, også når det gjelder barn, men heldigvis blir de fleste likt, av noen. Ha fin dag Bjørn.

  6. Hmm.. tenker. Generelt opplever jeg at altfor mange mennesker mener noe om hvilke valg andre bør ta og når de bør ta dem. Det er ditt liv, din kropp, ditt parforhold, din fortid og din framtid, og dermed ditt valg.

    Etter ei uke med første jul i mormorland, har jeg fanget opp mange signaler ofså fra de nybakte om hvor vanskelig det er å bli trygg i rollen med alle andres meninger hengende over seg.. «Men mindre, støtt mer !» blir dagens parole.

    • Det er litt rart, for jeg kunne tenke meg å være mormor 😉 Låne poden litt for så å levere den tilbake. Støtte mer er jeg veldig for! Og vi kan godt mene noe, på en støttende måte..

  7. Det er Gud som gir barn. Slik er prevensjon er en måte å hindre Gud fra å virke. Og det å sette seg opp mot Gud er stygt. Men vi har altså tatt full kontroll på skaperakten. Det er ikke nødvendigvis slik at vi setter oss opp mot Gud, lenger, ved å finne på måter å hindre Gud fra å virke, men vi kan teknisk rasjonelt styre om unnfangelse kan skje eller ikke. Derved har vi hevet oss over det å være gjenstand for noe. Og Gud har latt oss utvikle denne opphøyde stillingen. Slik at prevensjon trenger ikke å være negativt. Hva det kommer an på er om vi står for valget vi gjør. I så måte er det to måter å begrunne prevensjon på. Den ene er å begrunne det med at en vil unngå en belastning. Det er stygt. Den andre måten er å begrunne det med at en tjener Gud bedre ved ikke å få barn. Det godtaes.

    Mennesket er skapt til å gråte. Men noen velger det bort. Du er ikke et dårligere menneske om du velger det bort med den riktige innstillingen.

    • Hmm, her tror jeg neppe vi blir enige. Å være i mot prevensjon, er gammeldags, også i de fleste kristne miljøer i dag. Det er gjengs å bruke prevensjon for kristne, også uten «de rette grunnene».

  8. Jeg var lenge en av de som ikke ønsket seg barn. Da jeg traff ham som nå er min ektemake grodde noe i meg som ønsket at jeg ville ha ett. Men bare ett. Nå kommer stadig spørsmålet: når kommer nummer to? Folk titter forventningsfullt på magen min, spesielt etter jeg har spist og man da kan se at det buler pittelitt, ja da må det jo være barn, ikke bare mat?

    Barn er aldri en selvfølge, og presset på å få et kun fordi man er kvinne og i et forhold er ikke bra for noen. Barn skal aldri fåes bare får å bli fått. Når man ikke ønsker å være noens omsorgsperson så er det en veldig legitim sak. Man skal aldri ta for lett på å få barn, synes nå jeg. Selv om jeg møter mennesker som sier at det var mye bedre, og lettere, enn de trodde å få det. Slikt kommer aldri med garantier. Jeg elsker sønnen min overalt på jord, og er takknemlig for hans eksistens, men å få søsken bare fordi han skal ha søsken virker absurd. Jeg titter heller på fosterforelder-muligheten.

    Barn velger ikke sine foreldre, så foreldre må velge å være foreldre. Å velge å ikke være det er også et godt valg.

  9. Jeg har aldri ønsket meg barn, det har jeg visst hele livet. Jeg tok en abort da jeg var 18, og det kan jeg med hånda på hjertet si at jeg aldri har angret på.
    Nå har jeg funnet ham jeg vil dele livet med, og spørsmålene har ikke latt vente på seg: «åh, når kommer det en liten en?» osv.
    Han KAN ikke få barn, og dermed stilner spørsmålene fort av.
    Noen mener man bør få barn slik at en har noen til å ta seg av en når man blir gammel og sitter alene på sykehjemmet. Det er en ganske skjev grunn spør du meg.
    Og OM jeg nå om noen år ikke skulle høre hva folk sier fordi den biologiske klokka tikker så høyt, da finnes det alternativer.
    Tenker nå jeg.

    • Ja, det finnes muligheter om man skulle angre seg etter den biologiske klokken har sluttet å tikke. Å få barn for at de skal ta seg av oss når vi blir gamle er vel et argument som har gått ut på dato?

  10. Åh, takk Jenny, for at du tar opp et så viktig tema!

    Jeg har tenkt mye på dette selv. Jeg VET IKKE om jeg vil ha barn, men det er ikke lett å ikke vite sånt i disse dager når «alle» later til å være SKRÅSIKRE på at jeg kommer til å angre hvis ikke jeg får barn. Hvordan vet de det? Og hva om jeg faktisk angrer dersom jeg FÅR barn?

    Når jeg leser innlegget ditt så kjenner jeg meg lettet på dine vegne: fordi du faktisk har klart å ta en avgjørelse. Det er ikke barebare med så mange stemmer rundt med så mange meninger om hva som er best for akkurat deg..

    • Det er ikke så mange som virkelig angrer når de har fått barn, heldigvis. Tror folk kan gjøre det i korte øyeblikk, men ikke sånn på ordentlig. Ingen andre enn deg kan vite om du angrer om du ikke får barn. Det er vanskelig å spå i fremtiden, også for oss selv. Om jeg angrer så får jeg låne barn, få fosterbarn. Mulighetene finnes. Jeg vet jo heller ikke om jeg angrer om 20 år, men det er en sjanse jeg er villig til å ta, for valet er riktig nå.

  11. Et av de mest ubetenksomme spørsmål som det er mulig å stille, det er min mening her. Hvorfor i all verden skal det være så naturlig å sette barn til i en så kaotisk og overbefolka verden? Jeg skjønner det ikke. Skulle jeg valgt nå, i en fortsatt fertil alder som jeg er, så ville uansett mitt valg vært å ikke sette barn til verden. Og med en mann som alt er bestefar? Herlighet, da får du forhåpentligvis muligheten til å låne noen småtasser om trangen blir for sterk. Eventuelt så er det mange som trenger et ekstra hjem om du skulle føle for det etterhvert. Så det er aldri for seint.

    • Ja, men folk stiller ubetenksomme spørsmål. Godt jeg ikke er så sårbar, jeg blir ikke følelsesmessig satt ut av det, men det er det jo andre som kan bli. Jeg kan være liksom bestemor. Det er godt nok. Og som du sier, det finnes mange som trenger et hjem, om jeg skulle angre. Barn trenger ikke min biologi eller gener for at jeg skal kunne bli glad i dem.

  12. Jeg ville heller ikke ha barn, helt til jeg bare våknet en morgen og hadde ombestemt meg 🙂
    Og så var det plutselig ikke så lett å få til som man trodde, men nå sitter jeg nå her med to små og er godt fornøyd med det 🙂

    Men jeg mener fortsatt at man må jo få velge selv! Vil man ikke så vil man ikke, og det synes jeg skal være helt greit.. Man er da fortsatt ikke mindre snill, mindre kvinne eller mindre glad i andres barn fordeom 🙂

    • Sånn kan det også gå. Man får et par småtasser og er fornøyd med det. Det er lov å ombestemme seg. Det som er viktig er at barna kommer som følge av et valg, eller at de ikke kommer som følge av et valg. Velkommen til bloggen! 🙂

  13. Hei Jenny! Du kan ihvertfall trøste deg med at du ikke er alene. Vi er mange som velger slik som deg. Vi har mange ulike grunner til å ta det valget, men vi blir alle utsatt for det samme maset fra omverden. Hold ut 🙂

  14. Tilbaketråkk: Hvorfor er det vanskelig å snakke om dette? « barnfri·

Legg igjen en kommentar