Valg og håpløs kjærlighet

2012 ble et år med noen oppturer og noen nedturer. Ikke et minneverdig år på noen måte. Nedturen startet i januar da legen min erklærte at han sluttet på jobben og flyttet omtrent 300 kilometer unna. Sammen med sin kone.

I februar fikk jeg en karrieremulighet jeg til slutt ikke kunne si nei til etter mye hodebry. Det har medført mye å sette seg inn. Travle dager. Lange kvelder. Søvnløse netter. Glede. Frustrasjon. Forundring.  Tårer. Latter. Bedre lønn. Det sosiale livet kom i andre rekke, men så bestemte jeg meg seriøst for å prøve nettdating. Det beste er å finne noen å glemme eksen med. Ikke sant?

Så jeg kastet meg i det og var på tre dater på kort tid. Kvikt fortalt. Date 1: Glemt å fortelle at han hadde aspergers syndrom og var veldig opptatt av detaljer. Date 2: Ville sporenstraks ta meg med hjem til sin mor. Date 3: Foretrakk blondiner.

Jeg forsto at jeg hadde gjort dårlig research og i tillegg antagelig var ganske naiv og bestemte meg sporenstraks for å avslutte datingprosjektet. Jeg ville heller leve lykkelig som singel. Jeg skulle bli en slik sølibatdame som drakk rødvin alene mens jeg så på triste filmer og gråt. En gammel peppermø. Jeg skulle både finne meg selv og elske meg selv så mye og lenge jeg orket mens jeg dyttet i meg Non stop og Amarone.

Mesteparten av 2012 har jeg vært singel, bortsett fra et par u planlagte møter med legen som dukket opp fra det store intet. Det har sine fordeler med singellivet. Til tider er det rett og slett genialt. Jeg gikk månedsvis uten å barbere leggene, men det tok jo en naturlig slutt da det ble sommer og leggene skulle vises frem igjen. Jeg slapp å se fresh ut på jobben for legen min hadde jo sluttet og flyttet. Jeg bestemte hvor jeg skulle dra på ferie. Jeg øyhoppet i Hellas, shoppet i Paris og Praha, og ingen sutret over at visakortet gikk varmt, bortsett fra meg. Det var bare meg å ta hensyn til i hele verden.

For å være helt ærlig. Det var deilig. Jeg begynte å venne meg til dette livet, men så skjedde det noe i desember. Legen min startet en spekulativ sjarmoffensiv som varte helt til jul. Men ikke uten krav. Jeg må slutte å røyke. Det er det eneste kravet. Han elsker meg ubetinget, om jeg slutter å røyke. Han er klar for å dra meg opp kirketrappa etter håret om jeg slutter å røyke. I morgen er siste dagen med mine gode venner, sigarettene. I dag er jeg litt usikker på om jeg vil bytte sigarettene mot legen.

I tre år har jeg trodd at det eneste jeg vil er å være sammen med legen min, til døden skiller oss ad. Jeg har sutret over håpløs, umulig og til tider forbudt kjærlighet så lenge. I dag er jeg usikker. Blir magien borte når kjærligheten blir åpenbar? Tilgjengelig? Om knappe to dager ankommer 2013 med blanke ark og tegnestifter. Jeg må velge mellom legen min og sigarettene. Jeg er redd. Jeg er vant med sigarettene, de forlater meg ikke, jeg er ikke vant til tosomheten.

Det er bra jeg ikke skal velge i dag.

Har du sluttet å røyke? Hvordan klarte du det?

Gi meg dine beste røykeslutt-tips. Jeg trenger dem! 

Godt nytt år 2013

Godt nytt år 2013

35 responses to “Valg og håpløs kjærlighet

    • Ja, men så er det å bestemme seg for å hoppe da.. Og heldigvis kan man kjøpe nye sigaretter, om butikken ikke er stenk´gt når man får lyst på noen.

  1. Valget er ditt og valget er fritt.
    Tosomhet kan være verre en singelliv og det kjenner du best på.
    Klemmer på og ønsker godt valg, uten et eneste råd, hverken om det ene eller det andre.
    God kaffe 🙂

  2. Her våger jeg ikke rettlede. Det er kun du som kan vite hva hjertet, hjernen og sjela sier.

    Å else noen betingelsesløst, hvis… er en enorm motsigelse.

    Godt 2013!

    • Jo, men han er redd for jeg skal dø av sigarettene, det er farlig sier han. Og det vet jeg jo! I tillegg til at det lukter og smaker vondt. Godt nytt år! 🙂

  3. Velg det du velger. Du.
    Ikke legen eller sigarettene.
    Du.
    Kjære deg. Lykke til.
    Det pleier å ordne seg til slutt. På en eller annen måte vi kanskje ikke så..
    Klem herfra

      • Du ville ha råd om røykeslutt?
        – Du må være motivert til røykeslutt. Ha lyst til å være en ikkerøyker.
        – Ikke bruk champix eller nicotinell eller noe..da må du slutte enda en gang.
        – De fysiske abstinenser gir seg etter et-par-tre dager. De psykiske må du deale med en stund. Men husk at røyken ikke gjør deg gladere,løser stress,eller noen problemer.
        – Du må slutte for din skyld. Ikke for mannen,bikkja eller mora di..
        – Legg pengene du brukte på sigaretter til side. Kjøpe deg en premie i uka den første måneden..etterpå spar til Paris eller Sardinia, eller noe stort litt dyrere.
        – Drikk vann,strikk,eller begynn å jogge. Jeg prøvde alt. har beholdt jogging og vanndrikking.
        – Helt ærlig: Vi er nok litt sugd inn i røykeprodusent kampanjer : det er ikke så vanskelig å slutte. men igjen: Du må ønske det. Du.

        Lykke til. Jeg heier på deg deg,og kan godt være sponsor 😉

        • Takk!

          Har pause fra Champix, ble så kvalm av dem. Men jeg tror det har noe for seg. Røykeplaster tror jeg ikke er noe.

          Jeg vil bare at noen forteller meg at det går greit. At det er mulig å leve som ikkerøyker, at det kommer til å gå bra. At jeg ikke blir mer stressa osv.

  4. Valg er vanskelig. Derfor bruker jeg sitte helt rolig og vente på at beslutningen skal «komme» til meg. Til jeg vet, hva jeg vil, på et dypere plan.
    Men det er meg det, og det trenger ikke gjelde for andre. Og ikke vet jeg hvordan det er å oppgi røyken heller, siden jeg aldri har vært røyker.
    Tror det er noe i det at DU må ville det, uansett hva du velger –

    • Jeg tror ikke denne beslutningen kommer av seg selv, jeg har ventet på den lenge, så jeg må hjelpe til, tvinge den frem. Heldig du som ikke har røyket, skulle ønske det var meg.

  5. Du snuppa, fyr opp en sigg og kvitt deg med denne legen.
    Leger er for hypokondere og du leter på feil hylle.
    Valg er ikke så vanskleig som mange skal ha det til.
    Godt nytt år!

    • Hmm, nå er det i grunnen han som ikke kan holde seg unna meg da. Det er ikke alltid kvinnen er femme fatale, selv om en hel rekke menn later til å tro det..

  6. Et tips: elektroniske sigaretter er fortsatt lov å importere til Norge såvidt jeg vet, de er bare ikke blitt godkjent for salg her ennå.
    Men om du skal beholde legen eller sigarettene? Eh, jeg sier ingenting, vi vet jo nå at legen leser bloggen din så jeg vil være skyldfri i råd her 😉
    Lykke til uansett hva du velger, det er ditt valg
    Godt nyttår

    • Så jeg kan bestille dem på nettet?

      Hmm, det var en tabbe å vise ham bloggen. Hadde en laang telefonsamtale i går med sutring over at jeg satte røyken over ham og måtte forklare at det kun er uttrykk for ambivalens i forhold til røykstopp. Heldigvis er en en forståelsesfull mann når han først forstår. Han får ikke lov å lese her lenger!

      • Såvidt jeg vet er det visst mulig, jeg funderer på å forsøke det sjøl, for det er definitivt på tide å kutte ned på røyken her også,
        Kjærester som leser blogg kan være litt kinkig, men du får han neppe til å slutte heller, han har jo oppdaget den nå…

          • Å, den der er en veiledende villedning, ikke helt uvanlig fra tullvesenet. Den kan nemlig forstås som at det er lov å kjøpe og importere det fra et «godkjent» handelssted så lenge det ligger i eøs-området. Men kun tre måneders forbruk.
            Dermed sitter man igjen med en måte å anskaffe det på, nemlig å reise til et eøs-land og kjøpe det der og selv ta det med til Norge.
            Det var faktisk tilsvarende bestemmelser på medisinsk cannabis en periode, med samme smutthull. Men det tar vel ikke lange tiden før dette hullet også tettes, enda e-sigaretter skal være mye mindre skadelige. Har sikkert sammenheng med at det ikke er mulig å innkreve høye tollavgifter på det…. mistenker alltid konspirasjoner jeg 😉

  7. Jeg har aldri røyket, men mannen min sluttet over natten. Han begynte med nicorette tyggegummi ( som jeg tror smaker dritt ) men jeg tror det meste står på viljestyrken. Ønsker deg det beste for det nye året!

  8. Heia fine Jenny 🙂 Jeg skal fortelle deg en hemmelighet – jeg røyker også. Og har gjort gode forsøk på å slutte- men siden jeg oftest røyker for å » jorde» meg så har jeg tapt røykeslutten når livet har kommet med ei saftig utfordring. Jeg har i mange år tatt min røyk på verandaen og samtidig hørt på den negative samtalen inni meg om det å røyke. Nå er jeg en som ønsker meg å være røyfri- men jeg vet også at det er en gammel vane jeg har. Røyken har hjulpet meg i mange utfordrende øyeblikk og nå tilnærmer jeg meg gjennom å takk erøyken for alt den har hjulpet meg med ( tullete kan noen tenke, men jeg prøver ) . Jeg tror ikke det handler om viljestyrke. Jeg tror du med fordel kan finne ut hvorfor du røyker og hvordan du røyker. Jeg røyker for å dempe mentalt stress – bli jordet. Og jeg røyker to- fire trekk i slengen mange ganger. På morgenen etter mange timer søvn har jeg behov for å «røyke meg opp» , bli mett på nikotin.Det forteller meg at jeg tilføyer nikotin – avhengighet – når effekten går ut av blodet. Hvis du vil slutte så tenk langsiktig, munnen er full av nervetråder som også sender signal til hjernen. Disse blir stimulert når du har en sigarett i munnen- når vi var barn og ble roet ned av pupp, flaske, smukk ble disse nervene berørt. Jeg tror det også har en sammenheng. Kjenn etter med tunga på innsiden av leppene- kjenne hvor mye nerver det er der Kan disse stimuleres på annet vis og dermed roe ned ? Ett glass kaldt vann, en plastrøyk kan gi samme effekten.
    Ellers så vet jeg ikke med han legen din, mange vil ikke være sammen med en som røyker, og det er da lov. Men hjelper han deg til å slutte å røyke når han sier «han eller røyken » ? Og er det ett bevis på din kjærlighet til seg selv han ønsker å …….presse frem, eller er det ett tegn på omsorg for deg og bevis på sin kjærlghet til deg ? Selv mener jeg oppriktig at det å røyke er «uheldig» @;-) men når smarte , oppegående, viljesterke mennesker velger å røyke så handler det om mye mer enn vilje- tenker jeg !
    Klemmer på deg 🙂

    • Ja, røyk er både en gammel vane og en form for «jording». Kjenner igjen det. I tillegg så er det mer. En venn. En fiende. Noe kjent og trygt. Jeg vet nok hvorfor jeg røyker og kjenner vanene mine. De er kartlagt flere ganger. Det gjør det ikke enklere. For meg er ambivalensen det sterkeste. Egentlig vil jeg ikke slutte å røyke, jeg synes det er godt, men jeg skjønner ut fra et helsepersketiv at det er lurt å slutte. Altså, den emosjonelle delen kjemper mot fornuftsdelen. Det er der det vipper. Den emosjonelle delen overtaler fornuftsdelen «Alle som røyker får jo ikke kreft». Feks.

      Legen min vil at jeg skal slutte av helsegrunner først og fremst, i tillegg hater han røyk, lukten, smaken. Vi har hatt det oppe til diskusjon til det kjedsommelige. Jeg forstår ham. Han sover med meg, hører pusten. Lyden fra lungene mine. Hver gang jeg hoster blir han redd og lytter. Det skaper angst hos ham, mer enn hos meg. At jeg slutter er ikke noe «bevis» for at jeg elsker ham, men et bevis på at jeg tar vare på meg selv. Noe han synes er det viktigste.

      Klem!

      • Så fint at det er bekymring 🙂 Og hvis du ett sted inni deg ikke vil, så er det kanskje det som styrer mest. Å ta vare på seg selv på best måte er ikke alltid det letteste. Ønsker deg lykke til med både røyken og legen 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s