Har du ladet din indre gps?

indre stemmeHvem vi er og hva vi gjør blir merkelapper vi bærer med oss. Både våre yrkesaktive titler og som privatpersoner. Det ligger i menneskers natur å kategorisere og sette merkelapper på andre mennesker. Jeg sier jeg ikke er en glasurblogger. Jeg er yrkesaktiv innen helse. Jeg er tante. Venninne. Kollega. Har rødt hår og fregner. Alt dette er merkelapper og setter meg i kategorier. Overflatisk sett. Jeg er som mange andre mennesker. Jeg viser det jeg vil at andre skal se. Jeg kjører motorveien. Den som tar meg raskest og tryggest frem. Det har ikke alltid vært slik.

Vi har flere merkelapper enn yrker, familietilhørighet og interesser. Merkelapper vi setter på oss selv. Negative tankelapper, eller automatiske negative tanker som tar bolig i hodene våre, for kortere eller lengre tid. De bosetter seg der når vi er sårbare. Når et forhold avsluttes. En relasjon brytes. Når vi har lagt på oss. Når vi tolker andre utsagn eller blikk negativt. Når noen kjefter på oss. Når vi stryker på en eksamen. Når vi gjør noe dumt. Når vi ikke oppfører oss som vi skal. Når vi ikke får den jobben.

Tankene settes i gang og forteller oss masse rare ting om oss selv; Jeg er udugelig. Jeg er dum. Jeg er klønete. Jeg får ikke til noen ting. Jeg er mislykket. Jeg er feit. Jeg er stygg. Jeg er ikke flink eller god nok. Dette er vår egen indre stemme. Dette er det vi forteller oss selv når ingen andre hører på.

Ville du fortalt en venn dette om hun ikke fikk den jobben hun søkte på, eller om hun strøyk til eksamen? Ble dumpa av kjæresten?

Nei, det ville du med stor sannsynlig ikke. Hvorfor sier du det til deg selv?

Noen mennesker lever hele livet sitt uten å reflektere særlig over disse tingene. De lever med en trygghet om hvem de er og hvor de kommer fra. De setter aldri spørsmålstegn ved sitt eget selvbilde eller egenverdi. De kjører på motorveien, de stopper aldri og de kjører ikke av og tar disse sideveiene vi andre kan ta. For eksempel veien til selvødeleggelse, til selvpining, eller veien til selvanklagene. Jeg er på den samme motorveien, men tar av og til noen avstikkere på småveiene. Jeg synes det rister for mye og tar for lang tid, så jeg tar neste påkjøring tilbake motorveien. Noen forblir på de humpete småveiene og finner aldri tilbake til motorveien. Kanskje de har fått motorstopp eller at den indre gps-en deres har streiket fordi de glemte å oppdatere den slik at kartet ikke passer med terrenget. Synes du det høres slitsomt ut? Tenk da hvordan det er å leve med det.

Jeg tok et oppgjør med min egen gps og indre stemme for ganske lenge siden fordi jeg ble så sliten av alle humpene og ristingen. Det var skadelig. Jeg måtte lære meg , både intellektuelt og følelsesmessig, at selv om jeg gjorde feil eller ikke presterte godt nok, så definerte det meg ikke som menneske. At det var menneskelig å feile, ikke få til ting eller ikke være god nok i enkelte situasjoner. Tankene kan fremdeles dukke opp i sårbare øyeblikk, når gps-en min er tom for strøm, men jeg lader den og finner raskt tilbake til motorveien. Hver dag er heldigvis en ny mulighet til å si noe positivt til meg selv.

Hva skal du fortelle deg selv i dag?

Advertisements

27 responses to “Har du ladet din indre gps?

  1. Jippi. Takk og takk for et fint innlegg.
    GPSen min er litt i ulage fra tid til annen og den indre dialogen blir ullen.
    Men peilingen gjennopptas 🙂
    Ha en vakker, snill og kaffefylt dag . Og en mormorklem 🙂

  2. Hm..nydelig innlegg. Håper Verden leser! 🙂

    Jeg ? synes egentlig at jeg er ganske flink til å holde koken. Jeg synes ikke jeg er så verst..

    Ha flott dag..

    • Tusen takk! Verden leser nok ikke bloggen min, og det er kanskje like greit.

      Jeg synes heller ikke du er så verst. Jeg synes i grunnen du er veldig flink! Ha en fin dag du også 🙂

  3. «Min indre gps»… avrevne merkelapper kan nok føre til feilskilting ved motorveien og sende gps’en ut på en wild goos chase til katta i sekken, ja.

    Der fikk jeg noe å tenke på, takk for perspektivet. Verden burde lese bloggen din. 🙂

  4. Ahh, knalltekst!
    Jeg bruker noe lignende i rollen min som kariereveileder når jeg skal få folk til å bli god på å fortelle historien om seg selv – hovedpoenget i ansettelser, ikke sant.
    Mennesker er ikke annet enn mennesker, og det er av og til fint å kunne få en påminnelse om akkurat dette.

    • Takk! Ja, folk er folk uansett hvordan man snur og vrenger på det. Og uansett hva som synes på overflaten. På innsiden er vi ofte likere enn vi ønsker å tro.

  5. Veldig interessante bilder her. Jeg beundrer de som lett finner tilbake til motorveien igjen. Jeg har en tendens til å holde meg på veier av den standarden vi hadde i Vest-Telemark. Der fikk jeg ristet skikkelig løs hver gang bilen var i bevegelse. Prøver å oppdatere gps’en, men det er vel et litt skjevt forhold mellom teori og praktisk gjennomføring foreløpig. Tror kanskje harddisken har fått en trojansk hest e.l. Jeg må vel sjekke filene en gang til.

    Men det er noe positivt. Jeg jobber ufortrødent videre med HMS og holder målsettingen om å lese mye Kjentsomjenny. Med kvalitetsinnlegg som dette blir det ikke vanskelig å nå målene

    • Å finne tilbake til motorveien krever øvelse. Mental øvelse. Man må trene en del slik at teknikken sitter. Viktig å sjekke filene for virus og annet rusk. Og omstarte. Godt at du jobber med HMS-en 😉 Takk!

  6. Kjempeflott skrive, og så viktig, viktig!

    Dette er noko eg sleit mykje med, særs grunna mobbinga som liten. Eg har jobba aktivt med tankane mine i fleire år nå. Ein dag gjekk det nemleg opp for meg at hald fram med å mobba meg sjølv, med slike tankar, sjølv om eg for lenge sidan var blitt vaksen og det var ingen andre som mobba meg lengre.

    Den indre gpsen er så utruleg viktig å vere obs på.

    • Ja, det er slik at mange, flere enn du tror, «mobber» seg selv. Vi gjør ting mot oss selv som vi ikke ville gjort mot andre. Viktige å være obs på, og motarbeide. Det krever et aktivt forhold til det og aktiv handling.

  7. Indre gps ja, den har jeg overkjørt så det holder, i mange år.
    Jeg har vært overpositiv. Intellektuelt oppgjør – ja, for lenge siden.
    Emosjonelt, mye tyngre, men helt nødvendig, til slutt. Den indre gps representert ved kroppen må få tømt ut et lass med såkalt negativitet først, for å komme til kjernen. Tror jeg.
    Takk for et fint innlegg. Jeg er av dem som tar avstikkere nå for tiden, men som er overbevist om at gps vil føre meg dit jeg skal, når tiden er inne.

    • Noen er overpositie og noen er overnegative. Balanse er vanskelig noen ganger. Om vi er bevisste på tankene så vil det hjelpe på følelsene. Avstikkere tar vi alle, de som sier det ikke gjør, de juger. Det er ikke så farlig om vi bare finner motorveien igjen.

      • Balanse er bra, jeg tenker på det som et lett dirrende vippebrett, aldri helt i ro.
        Tankene mine har en tendens til å undertrykke følelsene, noen av oss har lært det tidlig. Så tankene må tillate følelsene, og følelsene må rett og slett føles.
        Avstikkere fra motorveien er i grunnen ikke avstikkere for meg, de er veien, tenker jeg. Selv om det av og til kjennes omstendelig og langt.

        • Vippehuske var en god metafor. Håper det er noe bra asfalt på de avstikkerene dine. Vi alle kan ikke kjøre motorveien samtidig, noen ganger er det viktigste at vi faktisk kjører.

  8. Fy søren så bra skrevet! Spot on! Gjenkjennbart.
    Og en god påminnelse om at «slik er det» ja. Her jeg ligger «nede for telling» med no virusdrit i kroppen. Min indre Gps er ferskvare og har begrenset holdbarhetsdato. Lengden varierer, og kan innimellom være uforutsigbar. Men jeg øver meg. Og blir stadig bedre. På å høre og kjenne på varselklokka, om at nå må kursen stakes på nytt.

    Takk for kaffen, Jenny. Min første kopp på flere dager. Hm.. det går mot lysere tider.

  9. Jeg har akkurat fått bekreftet at min indre GPS endelig har oppdatert software 🙂 Fy søren, det var litt av en jobb! Men det som er fint: når man er vant til motorveien er det lettere å finne tilbake neste gang. Kjempefint innlegg!! 🙂

  10. Tilbaketråkk: Av og til… | www.lykkeligereliv.com·

  11. Har hatt ei pause for gps oppgradering og vedlikehold i november/desember, ser lovende ut! Stemmen i hodet forteller meg at det er på tide å slå av pc’n, å pakke sakene mine og gjøre meg klar til morgendagens hjemreise, og jeg tror jammen den har rett…

    • Skal du slå av pc-en? Det kunne jeg aldri ha gjort. Avhengig av å være på nett. Får jo ikke nyheten en gang når jeg ikke er på nett. God tur hjem! 🙂

  12. Jeg tror jeg har sånn GPS med solcellepanel, eller kanskje det er en sånn med trekkoppsveiv. Uansett går det ganske sakte rundt og mye tid blir brukt på å peile kurs – som det aldri bli noe av. Det er mye på stede hvil, med andre ord. Det passer meg egentlig greit det.

    Når det gjelder alle de slemme tingene en forteller seg selv… Det tror jeg ikke jeg driver så mye med.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s