Den store overraskelsen

kjærlighetDet så ut til å bli en helt vanlig dag på jobben. De samme rutinene. De samme folkene. De samme stemmene i gangene. Inntil jeg hørte en speisell stemme, en som ikke skulle være der. En som var der før, men som ikke er der lenger. Egentlig. En stemme jeg kjenner godt. En stemme jeg ville ha gjenkjent med bind for øynene uansett hvor jeg var i verden. Jeg snudde meg, og der sto han jeg ikke hadde sett på lenge. Like kjekk som alltid. De mørke krøllene hadde forvillet seg ned under øreflippene og ropte etter en hårklipp. De grønne øynene så på meg med det blikket som jeg kjenner så godt. Halvveis rampete, en fjerdedel alvorlig, en tredjedel uutgrunnelig gåtefullt. Jeg vet at matten ikke stemmer, men dette er ikke matte. Dette er kjemi.

Jeg fikk en stor klem og jeg druknet i armene hans. Jeg håpet at ingen så oss fordi jeg var redd for å drukne, på ordentlig. Gulvet forsvant. Jeg fikk en enda større pakke. Den hadde gullpapir og røde silkebånd. Et hjerte var klistret på. Det glitret. – Ikke åpne den før du kommer hjem, hvisket han. Han blunket, så var han borte. Gått opp i røyk. Jeg lurte på om jeg hadde drømt, men pakken jeg holdt fast i sladret om at det ikke var en drøm. En kollega kikket rart på meg, mens han flirte. Eller var det bare noe jeg innbilte meg.

Etter å ha drukket fire kopper kaffe og et glass amarone mens jeg stirret på pakken, fant jeg nok mot til å åpne den. Inne i den store pakken lå det 22 bittesmå pakker og to litt større. De var nummererte. Alle var røde. Pakke 1 og 24 var de største. På en lapp sto det: Julekalender. Ikke juks med rekkefølgen! 

Jeg åpnet pakke 1. Overraskelsen var stor. Det var Champix (røykesluttpiller), og en lapp. Gratulerer! Du skal nå slutte å røyke.  Legen min ga meg ikke en resept. Han hadde hentet pillene på apoteket selv og pakket dem inn sammen med en nedtrappingsplan på sigaretter. Jeg visste ikke om dette var en gave til meg, eller til ham. Jeg var forvirret og frustrert.  Jeg åpnet pakke 2. I den var den en ny lapp: Driving home for christmas, (men bare om du ikke røyker!). 

Pakke 3, 4, 5 og 6 refererer jeg ikke. Men alle inneholdt håndskrevne lapper.

Et håp ble tent. Kunne det likevel gå? Kunne det likevel bli oss? Etter alt dette? Eller vil håpet slukkes igjen på samme måte som julelysene brennes ned hvert år? Vil jeg virkelig dette? Igjen. Jeg hadde flere spørsmål enn svar.

Nå eller aldri? Skal jeg begynne med champixene og slutte med sigarettene? Er han verdt det? Kanskje resten av pakkene har svaret? Nei, jeg skal ikke åpne alle nå, selv om jeg har lyst. Jeg skal vente. Kanskje jeg ikke får svaret før den 24 desember, og kanskje feirer jeg ikke jul alene. Men bare kanskje…

Alt er ved det samme, likevel er ingenting som før.

Advertisements

29 responses to “Den store overraskelsen

  1. Ååh, uventede gaver! Så det var sånn du husket hvorfor du var så glad i uventede gaver 🙂 Masse lykke til, jeg kjenner igjen spenningen og ordene så altfor godt; «alt er det samme, likevel er ingenting som før…»

  2. Hei.

    Du formidler fint. Jeg vet ikke om dette er hentet fra ditt liv, eller om du skriver en fiktiv historie. Men siden det virker som du finner glede i å formidle historien, vil jeg tipse deg om en nettside hvor du kan få tilbakemeldinger fra andre som er opptatt av å skrive. Titt innom:

    http://underoverflaten.no/

    Bjørn

    • Takk! -) Det er mitt livs såpeopera. Det finnes flere tekster om såpa, den er ikke av ny dato, men noe som gjentar seg, de er alle merket j’aime.

      Takk for tipset. Jeg har tidligere med i et skrivesamfunn, forfatterloggen, men etter den ble borte og jeg flyttet hit, så har jeg bestemt meg for å bare være her.

  3. Tilbaketråkk: Tro på meg mere «·

  4. «Dette er ikke matte, dette er kjemi» BRA! Det er ingen dusinvare du har viklet deg inn i, ser jeg, trolig derfor du blir hekta også :-). Fikk lyst til å sitere Tove Ditlevsen: «Det er to menn i verden som stadig krysser min vei, det ene er han jeg elsker, den andre elsker meg. En gang hvert hundrede år kan det skje at de to smelter sammen til en….»

    Hva er viktigst? Å føle seg levende eller å føle seg trygg? Og hvorfor i h… må man noen ganger velge mellom disse?

    • Tove Ditlevsen har et stort poeng. Det har du også. Jeg er tryggetsnarkoman, men vil også føle at jeg lever. Trenger ikke å være motsetning, men er ofte det.

  5. Tilbaketråkk: Is eller flammer «·

  6. en mann som lager romantisk adventskalender? *sukk* Jeg er grønn av misunnelse!
    Enten er dette drømmemannen eller så er det en profesjonell forfører…
    Hvis han er det første – kjemp for han! Hvis han er det andre – nyt han!

  7. Tilbaketråkk: Dagens gave, mølje og levealder «·

  8. Tilbaketråkk: Alt jeg ønsker meg til jul er |·

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s