Tabu å være ensom på julaften

tabu ensomDet er ikke bare tabu å være ensom på julaften. Det er også tabu å være alene på julaften. Selv om man er alene så trenger man ikke å være ensom, men samfunnet går inn for få deg til å føle deg ensom, annerledes, utenfor, om du velger å være alene på julaften. Selv om du selv synes det er helt greit.

Jeg vet det, for jeg har erfaring. Jeg har vært alene på julaften mange ganger. Det har vært selvvalgt, jeg har hatt alterantiver. Likevel har jeg valgt å være alene. Fordi jeg ønsker det slik.

Jeg gruer meg alltid til jul. Ikke fordi jeg skal være alene, men fordi i desember kommer spørsmålene. – Hvem skal du feire jul sammen med? – Hvor skal du i julen? Folk mener det bare godt, jeg vet det. Når jeg sier jeg skal feire alene hjemme opplever jeg at folk synes synd på meg. Det får meg til å føle meg misforstått og nedtrykt. Folk vil ikke tro på meg når jeg sier jeg vil være alene. Jeg ønsker ikke at folk skal synes synd på meg. Det er ikke synd på meg. Om jeg hadde vært ensom, så hadde det kanskje vært synd på meg, men jeg er ikke ensom. Jeg er bare alene, fordi jeg liker å være alene. Om folk opplever å være ensomme i julen, er det selvsagt et problem, men ikke anta at alle som er alene, er ensomme.

Julen er en tid for ettertanke. De ettertenksomme tankene gjør jeg best alene. Ikke i andres hjem. Jeg liker å høre på Sølvguttene i fred og ro. Jeg liker stillheten etter det når tv-en er slått av. Jeg liker å nyte maten mens jeg ser ut på himmelen og tenker på året som er gått. Det er tradisjon for meg. Det er ikke fordi jeg ikke trenger nærhet til andre mennesker, det kan jeg få alle andre dager i året. Julaften vil jeg ha i fred.

Ikke be meg hjem til deg på julaften. Jeg kommer ikke. Be meg gjerne resten av julen eller alle andre dager i året. Da kommer jeg. Ikke oppfør deg som om det er synd på meg fordi jeg er alene og fordi du tror jeg er ensom. Jeg er alene, ikke ensom. Tro på meg.

Advertisements

38 responses to “Tabu å være ensom på julaften

  1. Bra poeng som alt for sjelden formidles.

    Ikke minst overfor barna våre. Som (i beste mening) lærer at jo flere venner, jo bedre og både skole, hjem og klasseklubber setter himmel og jord i bevegelse for å sørge for at alle er en flokk med gode venner. Tanken er god og viktig for mange, men å trives godt med seg selv i eget selskap er kanskje enda viktigere enn å stresse helsa av seg for en stor og imponerende omgangskrets. . ?

    PS: Jeg har aldri vært ALENE på julaften. Men har jeg følt meg ENSOM? Ja!

    God jul! 🙂

    • Takk!

      Du har også et poeng. Man kan føle seg ensom selv om man er sammen med andre. Følelsen kan være uavhengig av alene eller ikke alene. Angående barn, så tror jeg det er en fin ting å forsøke å lære dem at man ikke trenger å være sammen med andre hele tiden, men at de også kan ha det hyggelig i eget selskap en gang i blant.
      God jul Sparringsmamma 🙂

  2. Dette innlegget fikk meg tilbake mange år.
    Jeg var så sliten av julemas
    Jeg valgte å feire alene.
    På hybelen.
    Verden rundt meg var i harnisk.
    Stakkars meg.Ropte de.
    Kom til oss!
    Jeg vil være i fred. Sa jeg,
    Den jula hadde jeg rolig jul. Koste meg. Feiret sånn jeg synes den skal feires.

    Takk for minnet om den gangen jeg tok jula tilbake,
    🙂
    God helg!

  3. Jeg har vært alene julaften flere år og syntes det var deilig og befriende. Jeg trives i eget selskap og må ikke være sammen med andre for å ha det bra, selv ikke julaften. Jeg opplevde også det samme som deg: Fikk invitasjoner og det var visst trist å sitte alene på julaften, mente flere, men selv opplevde jeg det aldri slik.

    • Fint å høre at andre har lignende erfaringer. Det er fort gjort å føle seg alene om ting fordi man ikke hører om alternativene som folk er fornøyde med.

  4. ja dette er en av de uskrevne reglene og vedtatte «sannhetene»; alene = ensom…
    Jeg valgte selv for noen år siden å feire i mitt eget hjem, fremfor alltid å være gjest hos familien og deres tradisjoner. Og føler meg faktisk mindre ensom alene med husdyrene. :o)

    • Ja, det er en vedtatt sannhet, og det irriterer meg litt. Samfunnet forsøker å innbille oss at alene = ensom, men slik er det jo nødvendigvis ikke. Heldigvis.

  5. Veldig fint innlegg! Jeg ville ikke vært alene på julaften selv, jeg har alltid likt at vi i min familie er mange den dagen. Og det er derfor slike som meg trenger å lese slike innlegg som dette- og huske at vi alle er forskjellige.

    Takk for påminnelsen, og måtte både din og min julaften bli fantastiske, hver på sin måte 🙂

  6. Tilbaketråkk: Innlegg jeg vil dele 1. søndag i advent « Lammelårtanker·

  7. Så fint innlegg. Hørtes egentlig veldig deilig ut å være alene på julaften så kan man gjøre akkurat som man selv vil. Håper du får en fin julaften sånn du vil feire!

  8. Nyanser er helt nødvendig. Det er lett å tro at alene er lik ensom. Det kan like gjerne være ensom, men ikke alene. Hva som gjelder vet vi jo ikke før man har sjekket med personen. Jeg synes også at det er merkelig at temaet kommer opp til jul, og at det ikke er mer fokus resten av året. Er man ensom så er det kanskje ikke julaften som er verst, men de andre 364 dagene i året. Fokuserer man på dette og lager tiltak de andre dagene, så blir ikke dette tema for julen. Vi kan godt huske å være snille, imøtekommende og greie de andre dagene, ikke bare i julen. Det hjelper ikke ¨be noen hjem julaften, om de sitter alene resten av året.

  9. Tilbaketråkk: Jeg liker ikke desember «·

  10. Hei,
    lammelaartanker tipset meg om denne bloggposten. Jeg skrev om omtrent (akkurat) det samme i går. Dette er noe av det som er så moro med Internett – plutselig finner man noen der ute som har tenkt akkurat de samme tankene som en selv. I dette tilfellet syntes jeg det var ekstra godt å lese at også du i utgangspunktet føler deg bekvem med å være alene, men at du opplever at omverdenen ikke godtar det og dermed påfører deg en belastning, som det du sier her:

    «Når jeg sier jeg skal feire alene hjemme opplever jeg at folk synes synd på meg. Det får meg til å føle meg misforstått og nedtrykt. Folk vil ikke tro på meg når jeg sier jeg vil være alene. Jeg ønsker ikke at folk skal synes synd på meg. Det er ikke synd på meg. Om jeg hadde vært ensom, så hadde det kanskje vært synd på meg, men jeg er ikke ensom. Jeg er bare alene, fordi jeg liker å være alene. Om folk opplever å være ensomme i julen, er det selvsagt et problem, men ikke anta at alle som er alene, er ensomme.»

    I can relate!

    Les gjerne bloggposten min om det samme: http://anathemablog.blogspot.no/2012/12/a-redde-andre-fra-ensomheten.html

  11. Høres ut som et greit valg du har tatt. Men det er sant at det er vanskelig å la folk få være alene på julaften. En tror lett at det ligger noe bak, selv om de sier de ønsker å være alene. At det finnes en smerte eller en sorg eller noe annet, som gjør at en velger bort fellesskap. Men om så var, så kan en jo likevel ha det greit alene. Og en har rett til å velge uten å få pes hver gang.

    Da jeg var yngre, hendte det jeg satt alene på julaften. Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg ville. Familen jeg vokste opp i var et katastrofeområde, så jeg så ingen grunn til å tilbringe julen der om jeg ikke måtte. Likevel fikk jeg ingen god jul. Jeg hadde kontroll, men ikke en god kontroll.

    I dag liker jeg å ha folk rundt meg på julaften. Jeg føler jeg har tatt tilbake julen. Det hjalp å få barn selv. Likevel er julen en tid også for sorg, blant annet ble moren min begravet en lillejulaften, men et der også en sorg over alt som kunne vært annerledes, men aldri ble. Og det kulminerer gjerne når sølvguttene dukker opp. Men alt kjaset og maset rundt meg og det at jeg ikke får høre på dem i fred, gjør at jeg ikke detter helt inn i meg selv. Så det er helt greit at ikke alt blir som jeg vil. Jeg har etter hvert forstått at julen min blir best om jeg gir fra meg litt av kontrollen over den.

    Ha en fin dag.

    Bjørn

  12. Jeg vet at det kan være årsaker til at folk trekker seg unna, og at julen er en vanskelig høytid for mange pga opplevelser som barn. Og det skal man ha respekt for. Likevel er det ikke slik for meg, selv om en del forsøker å analysere og / eller psykologisere min manglende interesse for julen som voksen.

    Selv stammer mine beste barndomsoppevelser nettopp fra julen. Vi hadde tydelige tradisjoner. Alt gjentok seg fra år til år. Trygt og godt. Hele desember var en måned med sitrende fryd, julekalender, julekalender barne-tv, venting, jakt for å finne pakker jeg kunne klemme på, forventninger, julebakst, julegodter, samvær. Med en stor forløsning på morgene julaften da eg kom ned i stuen og juletreet var pyntet med den kjente pynten og lysene (jeg har juletrelysene enda og de virker!). Alle pakkene under. Morgengaven. Dagen ble lang, men hyggelig. Til slutt sovnet jeg selv om jeg var oppkavet og lykkelig.

    Jeg vokste opp, og etterhvert ble en del av disse fantastiske følelsene og opplevelsene mer og mer fjerne. Og kanskje det er grunnen. Jeg hadde ikke tindrende barneøye fulle av forventninger. Det ble mer et pliktløp. Julen fikk en annen betydning. Folka mine har forlatt denne verden og de som er igjen er langt borte og derved også fjernere fordi de har vokst inn i sine liv slik jeg har vokst inn i mitt. Julen var fantastisk når jeg var barn, som voksen mistet den sin magi og jeg tenker at julen er mest for barn. Det ligger ikke noe savn eller sorg i det. Bare takknemmelighet for det som var og erkjennelse over at det er annerledes nå.

  13. Å være ensom kan være vanskelig. Å være alene er for meg luksus…. En sjeldenhet. Noe jeg ønsker meg for hverdagen. Julaften liker jeg å være sammen med familie. Men at noen ønsker å å være alene denne dagen er også helt forståelig. Det jeg forbinner med jul er fred, ro og stillhet, så hvorfor ikke alene? 🙂 ønsker deg en god jul!

    • Ja, å være ensom kan oppleves som vanskelig. Å være alene er noe annet. Og sikkert for mange med barn, rene luksusen. Jeg forbinder også julen med stillhet, fred og ro. God jul ønskes deg også Heidi. Nå er det ikke lenge til!

  14. Efter jeg blev alene for 5 år siden, har jeg i 2 gange fejret juleaften alene.. For en som elsker julen og alt som hører til, har det været utrolig vanskelig. Men jeg har kommet i gennem det med en tro om at, kan jeg være i mit eget selskab på en dag som den her.. kan jeg klare fremtidens modgang. Julen er et sårt punkt for mig, fordi jeg kommer fra 2 store familier, som ikke kan findes ud af det med hinanden på den ene dag om året.

    I år, skal jeg være med til venner, venners jul og jeg glæder mig. Og I år har den gode julefølelsen været tilstede 🙂

    Husk – det er ikke tabu at være alene eller at sige man skal.

    • Det er nok vanskelig å være ufrivillig alene på julaften. Og særlig om familie ikke enes. Du har jo kommet styrket ut av det, når du ser det på denne måten. Og så har du funnet en løsning på feiring. Det er fint å feire med venner, det kan i alle fall være et godt alterantiv. God jul ønskes deg! 🙂

    • Takk! Ja, sånn kan det også være. Jeg feirer juleaften alene, har i alle fall gjort noen år. Nyttårsaften feirer jeg alltid sammen med de samme vennene og har gjort i over 15 år. Det viktigste er jo å gjøre det man selv har lyst til. Uten å bli tatt for å være rar. God jul og nytt år!

  15. Murmormors desemberside er genial. På den måten får man en innkikk i andre spennende blogger.
    Hm… her vil jeg lese mere…
    Kos deg på julaften 😉 Og de andre juledagene også selvsagt!

  16. Jeg ønsker meg en julaften i takknemlighet til Kristus! En julaften der man i ettertenksomhet funderer på hvordan livsoppgaven i året som kommer vi arte seg, hvor man gleder seg til pakkeåpningen ikke fordi man vil se hva man vil se hva man får, men fordi det er artig å gi, og hvor barna ikke kaster seg over pakkene men åpner en og en og får kose seg med å vise alle andre hva fint de har fått. En julaften med fredfylt ro. Da er det hyggelig å være flere på julaften. Men også jeg har vært alene på julaften, mange ganger, og har hatt det greit. Heller alene enn i et julesirkus.

    • Sånn var det i min barndom. Vi måtte pent vente lenge på pakker. Etter middag, etter det var ryddet og vasket etter middag. En og en pakket opp og alle så hva alle fikk. Det var vanskelig å vente slik når jeg var liten, men i ettertid så synes jeg det var fint, og pakkestunden var ikke over på et blunk, den varte leeeenge.

  17. Så dette innlegget ditt først nå. Jeg har selv et innlegg om dette idag. Og jeg er så enig. Jeg elsker å være alene på julaften, og alle andre «høytidsdager» 😉

  18. Tilbaketråkk: Ribbe for to |·

  19. Tilbaketråkk: Årskavalkade 2012 |·

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s