Livet er så kort. Det er best å holde seg våken. Skulle tro det var det nye slagordet mitt, men det er det jo egentlig ikke. Jeg elsker å sove. Igjen en natt hvor jeg våkner før klokken to etter å sovet noen få timer. Hva gjør man egentlig om natten når man ikke får sove? Det er enda ikke morgen. Det er mørkt. Det er ingen ute, annet enn en bil som kjører fordi av og til. Alt i umiddelbar nærhet er stengt. Venninnene sover. Det er altfor tidlig å dra på jobben.
Det begynner å bli en vane at jeg sover lite. Jeg forstår ikke hvorfor. Det er ingen tanker eller annet som plager meg. Jeg er ikke urolig for noe spesielt. Jeg forsøker å ikke la meg stresse av det. Når jeg våkner på natten og ikke får sove så står jeg opp. Ikke noe vits i å ligge og irritere seg eller kjede seg. Noen ganger blir jeg trett og legger meg igjen. Andre ganger er jeg våken resten av natten. Jeg forsøker å godta at det er slik. Tenker ingen katastrofetanker om hvordan dagen kommer til å bli med så lite søvn, eller funderer på om jeg får sove neste natt. Jeg er bare her og nå. I øyeblikket. Eller i natten. Denne natten. Dagen eller neste natt har jeg ingen bekymringer om. Det blir som det blir.
Jeg blir praktisk orientert og forsøker å finne ting som får tiden til å gå. Rolige, bedagelige ting. Hyggelige ting. Tenner lys. Hører på dempet musikk. Jeg har lest alle nettavisene. Sjekket mailen. Facebooksiden. Lest en del blogger. Surfet på Finn. Drukket tre kopper kaffe. Spist tre knekkebrød med ost, et rødt eple og drukket en kopp kaffe til. Lest tre fagartikler. Ledd høyt av Sotengelens siste innlegg om avsugning, biff og bananer. Det er merkelig å le høyt alene midt på natten. Det skaper en merkelig lyd og stemning, nesten litt skummelt.
Jeg finner ikke på noe smart jeg kan blogge om. Hjernen er våken. Likevel sover den. Merkelige hjerne. Skulle ønske den kunne oppføre seg slik jeg vil, men den lystrer ikke alltid. Derfor sitter jeg og skriver et innlegg og søvn, alt og ingenting. Uten noen betydning for samtiden. Ikke for meg en gang. Annet enn at det fikk tiden til å gå. Og vips, så lysner det ute og dette man kaller morgen kan skimtes gjennom tåka. Jeg tror det blir en fin vårdag.
kjentsomjenny.wordpress.com 
Godt du ler! 😀
Hvis dette er noe som kom på uten grunn så kommer det vel til å gå over etterhvert også. Tror du «behandler» det helt rett. Slapp av, kos deg.
Håper du får en fin dag!
Må jo flire litt da. Selv det på et vis også er alvorlig. Takk, dagen ble kjempefin den. Og i natt har jeg sovet hele natten 🙂
Kjenner til det.
Hjernen er der, men funker ikke som man vil.
Nå må jeg over til Sotengelen for å le.
Ha en våken dag og god kaffe 🙂
Ja, sånn er det. Hjernen samarbeider ikke alltid, men ofte heldigvis. Dagen var våken.
Det er plagsomt å ikke få sove.
Hvis du vil ha råd, er dette noen: Ikke drikke koffeinholdige drikker etter klokken 20, fast leggetid og stå opp tid, ikke se på tv eller bruke pc de siste par timene før legging (dempe stimuli mest mulig), når du våkner etter kort søvn skal du stå opp og legge deg igjen etter 15 minutter, men ikke bruke tiden til noe som vekker deg/vedlikeholder det våkne. Pass også på å spise nok i løpet av dagen slik at sult ikke forstyrrer søvnen.
såh.. det var det.
Det ordner seg nok.
Takk for søvnhygienerådene. Sliter ikke særlig med søvn, bortsett fra tidlig oppvåkning av og til, og da forsøker jeg å ikke la det plage meg.
Du har vel egentlig ikke spurt om råd, eller bekymret deg om nattetillstanden din. Du har vel egentlig bare konstatert at; slik er det!
Men skulle du, mot formodning, ha ment å få noen kjerringråd eller andre velmenende råd fra oss leserne, for å forbedre nattesøvnen, tror jeg «Lammelåret» har satt standaren utifra hva du har fortalt om ditt levesett.
Ja, det er mer en konstantering og aksept at det er slik.
Og nå lurer jeg på hva jeg har fortalt om mitt levesett?
Ditt levesett, ved søvnløshet, beskriver du jo detaljert i nest siste kapittel. Og det er vel utifra disse punktene Lammelåret også konkluderer.
At jeg våkner svært tidlig av og til kan ikke sies å være et levesett.