Bare voldtatt

Voldtekt nestendrapDet virker ikke som om det er noen big deal om noen blir voldtatt. Vi leser avisoverskriftene, rister litt på hodet, tenker «uff så fælt», så surfer vi videre. Det kan synes som om politiet gjør det samme. De leser anmeldelsene, trekker kanskje litt på skuldere og legger den i bunken av saker. Kanskje til og med nederst i «ikke prioritert bunken». Slik kan det i alle fall fremstå for oss som er uvitende til hvordan politiet jobber. Men hva skal vi tro?

I går kunne jeg lese i Dagbladet om Anne som ble voldtatt av en bekjent og som anmeldte. Ni måneder etterpå hadde politiet fremdeles ikke avhørt en navngitt anmeldt. Glipper kan skje. Jeg forstår det. Men så viser det seg at dette ikke er enestående. Advokaten til Anne, Trine Rjukan har 11 slike saker hvor politiet har kommet svært sent i gang med å etterforske og avhøre navngitte mistenkte gjerningsmenn. Noen av mennenene er anmeldt i flere saker, også for overgrep mot barn. Hvor mange andre advokater opplever det samme? Hvor vanskelig kan det være å finne en kjent gjerningsmann og avhøre ham? Det i seg selv vil virke preventivt.

Politiet i Gjøvik unnlot å etterforske en overgrepssak etter psykiatere ved Innlandet sykehus unnlot å melde fra. Overgrepene fortsatte.

Pytt pytt. Er det så nøye da?  Det er jo bare voldtekter av kvinner og barn. Bare ca 10% av sakene havner i rettssystemet og igjen blir ca 10 % domfeldt. Hvilke signaler gir det? At politiet ikke bryr seg? At de er på linje med U land i forhold til etterforskning av slike saker? At de ikke synes overgrep mot kvinner og barn er viktig? Det er mye morsommere med biljakter, skikkelige ran, eller jage wannabe terrorister? Her er det fritt frem. Bare å forsyne seg av kvinner og barn. Sjansen for å bli etterforsket, tiltalt eller dømt er jo minimal. Om jeg hadde vært en overgriper så hadde jo risikokanalysene talt til min fordel. Det er jo ikke avskrekkende. Jeg skulle ha vært en dum overgriper og hatt maks uflaks for å bli dømt for noe slikt.

Jeg skjønner svært godt at de som opplever slikt ikke orker å anmelde. Hvorfor anmelde om ingen bryr seg? Det blir et nytt overgrep. Et offentlig et. Det er få som orker å retraumatisere seg selv. Det er bedre å isolere seg fra samfunnet. Noen slutter å gå ut av redsel for å møte overgriperen sin. I Norge har vi fengsel for de som blir voldtatt. Deres eget fengsel. Mange blir sykemeldte. Dopet ned på medisiner. Gjengangere i psykiatrien eller rusomsorgen. Noen tar livet sitt for skammen over noe de ikke har skyld i blir for vanskelig å bære.

Det kan virke som om politiet har et alvorlig holdningsproblem og de neglisjerer justisminister Knut Storberget som har gitt tydelig beskjed om at slike saker skal prioriteres. Riksadvokaten også har de siste årene pålagt politiet å prioritere overgrepssaker på lik linje med drap. På linje med drap!

Gjør politiet det? Nei. Hvorfor ikke? De skylder på kapasitet og økonomi. Jeg skjønner at politiet i Norge har mye å gjøre, men hva gjør de egentlig? Et søk på google med søkeordene «politiet henla saken» genererte 1,640,000 treff.

Er det bare meg som blir provosert over et politi som tydelig har et problem i forhold til å klare å prioritere slike saker, og som fremstår som et politi med et alvorlig holdningsproblem? Hva sier det om oss som samfunn? Skjønner vi ikke skadevirkningene?

Det er ikke bare meg som lurer. Heldigvis er jeg ikke alene. FN gjør det også. FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW)  er også opptatt av hvordan Norge forholder seg til dette og har utfordret Audun Lysbakken på en del spørsmål. Spørsmålene er gjemt nederst i denne artikkelen. Jeg er veldig spent på svarene!

Advertisements

18 responses to “Bare voldtatt

    • Og det skriver jeg under på! Jeg har sett altfor mye av hvordan det påvirker menneskers liv. Vi får vente på svarene og håpe de kommer.

  1. Jeg kan bare si meg enig med både mormor og deg. Og så tenker jeg at det er fint at det skrives om voldtekt. Det skal ikke glemmes eller gjemmes. Hvis vi sier fra. Med jevne mellomrom at dette er galt. Kan det hende små få stemmer blir mange.

  2. Opprettelse av dop-depot og asylmottak på Bjørnøya er sikkert ikke populært. Men en besnærende tanke kanskje.

  3. Veldig bra og viktig innlegg!

    Det er uakseptabelt å ha en slik slapp holdning til sekuelle overgrep! Og helt uforståelig at politiet ikke rykker ut når gjerningsmannen er kjent og identifisert.

    Dette innlegget håper jeg blir lest av mange!

  4. Det er ille når disse vi betaler for å passe på oss ikke engang gidder sjekke opp navngitte minstenkte.
    Det er egentlig rart at ikke flere tar saken i egne hender og hevner seg og sine. Ikke at jeg oppfordrer til det, det skal jo ikke være slik, men om f.eks ungene mine hadde lidd overlast og jeg visste hvem som hadde gjort det og politiet ga faen …? Vel.
    (Men DA hadde nok politiet klart å få fingeren ut.)

  5. Bra innlegg. Jeg har tenkt mye på dette! Det er et hån mot voldtatte, og også kvinner og barn.

    Jeg reagerer også på ordlyden mediene ofte bruker, for eksempel er gjengangerne sex-skandale, men voldtekt er ikke sex!!, det står ofte «kvinne sier hun er voldtatt» og sjelden «kvinner er voldtatt» … Stigmatiserende, mener jeg.

    Karianne

    • Ja, i denne sammenheng blir språket betydningsfullt. Et annet eksempel er «barneporno». Det finnes ikke. Det heter dokumentasjon av overgrep mot barn. Og har ikke noe med porno å gjøre.

  6. jeg har egentlig opplevd det motsatte av hva du skriver om her.
    jeg opplevde et overgrep av en innen familien. noen år etter fikk jeg vite at ei annen jente jeg kjente hadde opplevd det samme av samme mann. jeg maktet ikke å skulle gå til verken politi eller noe som helst annet – hadde ikke psyken til det enkelt og greit.
    foreldrene til denne andre piken koblet inn politiet, hvilket er forståelig nok. de fortalte dette til meg, og ønsket at jeg skulle være med dem til politiet.
    jeg sa at jeg hadde forståelse for at de ønsket jeg skulle bli med, men jeg kom ikke til å klare det…

    så gikk nå de til politiet, uten meg, men de gav politiet mitt navn og tlf nr, og da startet det som bare kan kalles trakassering fra politiets side…
    jeg ble oppringt flere ganger i uken av politibetjenter som ville ha meg til å være vitne i saken. jeg sa som sant var at jeg ikke ville klare det psykisk. jeg hadde tilgitt og lagt bak meg den saken, og jeg strevde nok som det var med andre ting i livet. om jeg skulle rippe opp i den 6 år gamle saken så ville både studiet og psyken min gå til helvete…

    men uansett hva jeg sa så ble jeg ikke hørt av politiet og de fortsatte å ta kontakt ukentlig for å få meg til å forandre mening.
    -for politiet var det mest viktig å opprette en sak som nok sikkert ikke ville ført noe sted. det ville rive opp en hel slekt som allerede slet med mange vonde ting uten at det ville føre til annet enn at media kunne få skrive om at ‘onkel tatt for å ha forgrepet seg på to søskenbarn’…

    og for å legge til noe til – da politiet fikk vite om saken var jeg under 18, og de burde faktisk tatt kontakt med mine foreldre!
    det samme gjelder onkelen og tanten min som tok kontakt med politiet!!!
    -hvordan i all verden klarte de å rettferdiggjøre å kontakte politiet, men ikke min onkels søster (altså min mor)?

    • Hei Cecilie. Trist å høre om dine opplevelser! Man skal respekteres om man vil det ene eller det andre. Det er kun en selv som vet hva man kan klare og ikke. Dette er igjen et eksempel på dårlige metoder politiet bruker i slike saker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s