Verdens ondskap

Verdens ondskapDet er så mye ondskap i verden. Jeg forstår det ikke. Hvor kommer all ondskapen og hatet fra? Å si jeg ikke forstår det er å underdrive. Jeg kan til en viss grad forstå det, forklare det faglig, men jeg klarer ikke å ta inn over meg alt. Det blir for mye. Mammadamen har skrevet et innlegg om 2 millioner jenter som forsvinner hvert år som følge av kjønnsdiskriminering. De blir drept, bortført til prostitusjon eller slavehandel. Hvorfor er det så mange som ikke er bevisste på ar dette skjer? Hvorfor engasjerer ikke folk seg mer? Noen av disse bortførte jentene er i Norge. Hvorfor kjøper norske menn sex av dem og bidrar til, og opprettholder utnytting av kvinner og barn? Norske menn burde vite bedre. Vi lever i et opplyst samfunn i Norge.

Vi tenker at vi er et beskyttet land. En liten koselig krok i verden. I det lille landet vårt er det også mye ondskap og krenkelser. Avisoverskriftene i løpet av uken har gjort meg nedtrykt. Knivdrap. Bildrap. Dømt for voldtekt av barn. Voldsiktet lærer. Navnskifte førte til jobb. Far dømt for voldtekt av sønn. Jeg blir nedtrykt av å lese slikt. Det er mye urettferdighet, krenkelser, vold, drap, rasisme osv i vårt lille land, som i resten av verden. Vi kan jo trøste oss med at det er mindre hos oss enn i visse andre verdensdeler, men vi er en del av verden.

Jeg får lyst til å slutte å lese aviser og se på nyheter. Kanskje jeg skal droppe aviser og heller lese blogger? Hyggelige blogger. Kakeblogger. Helseblogger. Blogger med fine bilder. Drikke kaffe, diskutere og hyggeblogger. Spennende språk blogger. Litteraturblogger. Ettertenksomme blogger. Blogger som mener noe. Blogger som bryr seg om individer, ikke bare saker. Ja, det tror jeg! Jeg orker rett og slett ikke å forholde meg til alt det som blir overflatisk behandlet. Jeg jobber med menneskelig lidelse på individnivå. Det er det jeg kan. Å ta det til et samfunnsnivå får være andres ansvar. Skal jeg gjøre begge deler brenner jeg ut. Jeg vil ikke brenne ut, jeg vil brenne for det jeg gjør. Det er tøft nok å møte individet som lider. Indvidene er jo oså en del av samfunnet så på det viset gjør jeg noe for samfunnet.

Dette er min unnskyldning for ikke å engasjere meg mer. Hva er din?

Advertisements

15 responses to “Verdens ondskap

  1. Min unnskyldning? Standardunnskyldningen tror jeg. Jeg bryr meg, når jeg kan, har helse nok og på min måte.
    Tror jeg.
    Ha en flott lørdag 🙂

  2. Jeg bryr meg ikke. Fordi de som er satt til styre land er en gjeng gjennomsyret korrupte tullinger. Og er de ikke korrupte så er de udugelige. Og så kan man jo si at det er vi som velger dem. Antallet tullinger i verden er enormt, så da er det bare å bivåne at de tar livet av hverandre. Dessverre tar de også livet at noen som ikke fortjener det.

  3. Jeg tar tak der jeg orker, og der jeg føler jeg brenner for det. Så får jeg håpe at det fører til at andre tar tak der de orker og der de brenner for sitt.

    Det er jo ikke synlig det jeg gjør, men det trenger ikke å være synlig. Jeg tror de store forandringene er ganske så usynlige for media egentlig. Og så er media motvillig til å skrive om hva folk kan gjøre for å innse hvor stor makt de har over eget liv… Det er mitt inntrykk. Media vil bare ha masse treff og debatt. Ikke at folk faktisk gjør forandringer i livet sitt.

    • Jeg tror mange gjør slik. Tar tak der de føler for det. Og der de orker. Jeg synes det er synlig hva du gjør og hva du brenner for. Du skaper refleksjon. Det gjør ikke media. Stort sett. Selv om de også har en rolle, men jeg synes ofte det blr overflatisk.

  4. Er det ikke nok?
    Vi kan alltid gjøre mer og vi kan gjøre mindre, men ingen kan gjøre alt. Å lese blogger er et godt supplement til aviser, andre historier kommer fra uten at de er mindreverdige. Ingen tjener på at vi sliter oss ut, for som du vet kan vi ikke hjelpe andre dersom vi ikke fungerer selv.

    I det små tenker jeg at vi kommer langt ved å vise holdninger som gjenspeiler verdihierakiet vårt. Dersom vi er det bevisst har vi gjort mye uten at det er konkretisert. Det vil likevel nå inn til folk og kanskje smitte over på dem.

    Jeg har en blog award til deg, som jeg håper du tar imot. Du finner den er:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/02/04/liebster-blog-award/

    – fordi du minner på ting jeg ellers ikke tenker over, akkurat som i denne bloggposten.

    • Ja, kanskje jeg gjør nok. Jeg gjør i alle fall noe jeg kan. Jeg har mulighet for å påvirke. Holdninger og verdier er viktige, og på mange måter undervurdert, eller utvannet i vår tid.

  5. Jeg har aldri vært noe flink til å engasjere meg. Jeg er nok en av disse egoistiske som bare bryr meg om meg selv og de som er nær meg her. Ikke flink til å bry meg om de utenfor min egen krets.

    Det er den stygge sannheten.

  6. Er nok omtrent det same som vert sagt her; eg engasjerer meg når eg har overskudd og eg engasjerer meg på individnivå. Eg gir med andre ord det eg kan og der eg kan. Eg kunne sjølvsagt gjort mykje meir, men for å hjelpe andre, så lyt eg og hjelpe meg sjølv.

    Takk for ein fin bloggpost, du fikk meg til å tenkje, og det er alltid bra for meg 😉

  7. Jeg tror det finnes lidelser og nød i verden som er så ille at det er utenfor vår fatteevne. Barn og voksne hvor det eneste mål for dagen er å klare å overleve.

    Som deg har jeg vanskelig for å engasjere meg. Jeg gir Unicef en sum nå og da og hører på nyhetene på radioen om morgenen for å få med meg litt. Men å aktivt lese nyheter gidder jeg ikke. Det går i det samme stort sett hver dag, dessvverre.

    Jeg tror at hvis man ønsker å bidra med noe, så krever det at en modner nok til at man har nok til å orke å engasjere seg litt.

  8. Dette tenker jeg mye på. Og det plager meg at jeg ikke engasjerer meg mer. Jeg klarer ikke å finne en god unnskyldning for ikke å gjøre det. Jeg synes det er forferdelig å tenke på at jeg sikkert flere ganger har gått forbi jenter på gata i Oslo som er ofre for hvit slavehandel, og at jeg ikke gjør noe. Hvordan må det føles at ingen tar affære tross at alle må se hva de utsettes for?

    Etter at jeg ble mamma følger jeg heller ikke nyheter så mye som jeg gjorde. Det gir meg også dårlig samvittighet. Men jeg klarer ikke lenger. Som deg har jeg mest lyst til å liulle meg inn i min egen verden med familielykke. Og konsentrere meg om å leve et godt liv med mine. Det hadde vært fint å være så overfladisk at jeg synes det ville være helt greit, tenker jeg ofte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s