En kopp kaffe?

kjærlighet– Jenny, skal vi ta en kopp kaffe etter jobben i dag?

Jeg studerte ham langsomt mens jeg undret meg på hva han egentlig spurte om. Han liker ikke kaffe. De mørke krøllene rammet inn ansiktet hans og klarte nesten å skjule de små rykningene i øyekroken. Jeg forsøkte å fange de grønne øynene hans med blikket mitt, men han unnvek. Jeg kunne kjenne blikket hans brenne på kinnbenene mine, rett under øynene. Halspulsåren hans banket. Dunk dunk dunk. Nesten umerkelig gikk den som en spent streng nedover halsen og forsvant inn under den stramme kraven på den lyseblå skjorta. Jeg fikk lyst til å løsne på skjortekraven slik at halspulsåren kunne få fri flyt. Nå så det ut som den var i ferd med å kveles. At han var i ferd med å kveles.

Jeg sto frosset fast til gulvet. Inne i meg var det  et magmakammer som truet med utbrudd. Jeg måtte bestemme meg før den glødende lavaen rant ukontrollert over. Inne i meg var det to ord som begge kjempet etter å komme ut. Begge like tydelige, klare og sterke. Det var ingen andre alternativ. Det ene ordet representerte aske, avvisning og moral. Det andre ordet representerte ild, ødeleggelse og kaos. Ingen av dem slapp ut av min munn. De var innestengt og tøylet. Jeg nikket kort og profesjonelt før bena tok meg med videre nedover den hvite korridoren.

Advertisements

14 responses to “En kopp kaffe?

  1. Her får du med få ord fram den intense spenningen som kan ligge i en tilsynelatende uskyldig invitasjon 🙂
    Samt fristelsen og vegringen i samme slengen.
    Godt godt.

  2. Jenny
    Fin og nær tekst. Skaper spørsmål hos leseren om hva man selv ville ha gjort, i lignende situasjoner. Etikk og moral er en indre reise, før svaret blir åpenbart. Hmm, jepp, jeg tenker over teksten din, jeg gjør det.
    🙂

  3. Veldig intenst. Da jeg leste tenkte jeg; Hvor lenge kan hun grei å holde på intensiteten? Du holdt det helt ut.
    Forresten, Hvor lenge tror du du kunne greidd å holde leseren fast i et så intenst grep, uten å skifte tema, sted eller tid?

    • Takk!

      Det er vel en grense for hvor lenge man klarer det, men hvor den går, vet jeg ikke. Leseren kan bli utmattet, det er ikke bra. Jeg tror ikke jeg klarer lengre enn dette nå. Kanskje lengre om jeg trener mer?

  4. Hm, damer tenker for mye. Gubben visste muligens at du bare likte kaffe, selv hadde han helt sikkert planlagt å ta en øl. Og hadde han vært meg, så hadde han tenkt på en øl til også.

  5. Mammadamen: Tusen hjertelig takk. Blir glad for å høre det.

    Alexia: Oh, tusen hjertelig takk. Skal gjøre så godt jeg kan. Slike tilbakemeldinger dere gir motiverer meg til å skrive mer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s