Ytringsplikt?

Voe legger ned bloggen sin. Det ble en stor nyhet i går. Voe orker ikke mer skittkasting på nettet. Voe er 15 år. Voe er et barn. Voe har drevet med profesjonell blogging en stund og tjent penger på bloggen sin. I tillegg er hun pen og har masse trafikk til bloggen sin. Slikt skaper en masse misunnelse blant folk. Så masse misunnelse at en del mennesker blir ufine.

I Mammadamens blogg fant jeg et innlegg Kommentarene jeg ikke publiserer, hvor hun skriver at enkelte kommentarer publiserer hun ikke. Det kan problematiserer en hel del, og en rekke mennesker vil nok gjøre det.  Blant annet sensureres usakelige kommentarer. Jeg tror jeg ville latt de usaklige kommentarene stå, og forsøkt å forstå dem. Kanskje.

Aftenposten publiserte en artikkel som er interessant. Barnebloggere er fritt vilt. Der de tar opp at barn har liten vern på nettet og hvor de etterlyser retningslinjer.  De ønsker at barn skal lære mer om digital kompetanse på skolen. Kommentarfeltet under artikkelen viser at det ikke bare er barn som bør lære mer om digital kompetanse. I kommentarfletene til Dagbladet, VG osv finner vi det samme. Voksne mennesker som går «bærserk» på nettet.

Jeg tror man heller bør man starte med de voksne. Voksne er rollemodeller. Kanskje det burde innføres et obligatorisk kurs i digital kompetanse for alle voksne mennesker som har en pc som er koblet på nettet?

Noen mennesker blander ytringsfrihet med ytringsplikt. De ser heller ikke at ytringsfriheten ikke er uttømmende, men har noen begrensninger. Det er ikke lov å krenke andre mennesker. Hetsingen som foregår på nettet under vern av ytrinsfrihet, er ikke annet enn mobbing. Mobbing, trakassering og krenkelser av andre er ikke lov. Ei heller på nett. Problemet er at det er liten rettspraksis på dette området. Inntil vi får det vil Internett være en friplass for alle dem som liker å krenke andre mennesker uten å bli tatt for det.

Kommentarfeltet til den nevte artikkelen er interessant fordi en del mennesker forsvarer mobbingen av en 10 år gammel jente som blogget, og ble mobbet for det. Ut fra en tanke om at «Den som er med på leiken, må tåle steiken».

Retorikken som blir brukt er den samme som ved voldtektssaker. Offeret får skylda. Hva i all verden skal en 10 åring blogge for? Hvor er foreldrene? Å ta fra en 10 åring retten til å blogge er et brudd på ytringsfriheten. Barn har rett til å ytre seg, også på nett (under trygge rammer, selvfølgelig). De som hetser 10 åringen er krenkere. De som forsvarer at 10 åringen blir mobbet er krenkere.

Internett er fullt av mennesker som lider av online hemningstap. De oppfører seg på en slik måte de aldri ville gjort i virkeligheten. Er det slik at Internett kan skape identitetsendringer hos mennesker?

Det skumle spørsmålet er jo om nettet får frem menneskets sanne natur? Der de sier og gjør det de egentlig har lyst til i det virkelige livet, men hvor de vanlige konvensjonene holder dem fra det? For en skremmende tanke!

Jeg trenger en dobbel espresso!

Advertisements

19 responses to “Ytringsplikt?

  1. Jenny….absolutt aktuellt det du tar opp her. En tanke jeg gjør meg vedr. voksenmodeller er: Enkelte voksne mennesker på nettet, er brutale mennesker. Akkurat slik som ellers i livet, men brutaliteten får være mer fri på nettet. I ca. 4-5 år har jeg vært aktiv, foreks. på den avdøde Forfatterbloggen. Ofte fremstod den som en arena for misunnelse, sammensvergelser og aktiv forfølgelse av de som ikke var «anerkjente» i klikken. Så ble det diskusjoner og krangel, mange trakk seg forståelig nok, ihvertfall etter litt tid, utslitte og kanskje nedbrutt. Brøleapene stod tilbake, slo seg for brystet og var svært så fonøyde. Så er det noen få som blir trigget av motstand, henter frem urmennesket i seg og slår tilbake, med styrke og list. Ja, man kan overvinne de «tøffe» om man orker og vil. Spør meg, jeg har brukt både gode og deretter mer harde metoder, når folk blir slemme. Jeg har en enkel, kanskje tildels primitiv væremåte. De som oppfører seg ok. de er jeg meget grei mot tilbake, men dukker det opp det som kan kalles «naggere» over tid, tar jeg frem stahet og slosskjempen, gir tilbake, så lenge det er nødvendig, inntil de gir seg, eller en eller annen moderator har vett til å gripe inn.
    Mennesker trenger en ledelse, en ledese som er upartisk mot alle, uansett sosial eller annen forskjell. Mange bloggledere er verre enn selve bloggerne, unnfallenhet og partitaking er deres varemerke, jepp, da skjærer hele fellesbloggen seg, etter noe tid. FL er vel en av de få bloggsamfunn som har en sunn og god balanse utvist av ledelsen, det smitter positivt over på de som blogger, de bidrar til å opprettholde ro og orden i positiv deling.
    «Vis meg din leder, så skal jeg fortelle deg hvordan du blir»…..hmm, bare et innspill fra meg her, kanskje litt på kanten av en del av hovedpunktet ditt, men det går under det samme temaet.
    Ja, som en mann uten moral, bør jeg vel si at moralen er: FL er et godt sted for fellesskap, fordi ALLE forsøker å bidra på en positiv og konstruktiv måte.
    🙂
    jan-otto

  2. Takk for tanker Jan – Otto.

    Ja, man kan si at en del mennesker blir brutale på nettet. Det vises i alle fall lettere der enn irl. Det som er interessant på enkelte nettsamfunn er at mennesker fortsetter å henge rundt de som er mest utskjellende og brutale. Hvorfor kan man jo spørre seg. Irl så holder jo folk seg unna ubehagelige mennesker, men på nettet skjer ofte det motsatte. Bråkmakere blir som fluepapir. Kanskje er det underholdningsverdien?

    Ja, det er fint her inne. Kanskje litt avsondret fra resten av nettet, men veldig hyggelig.

  3. Nettet er uten impulskontroll, Jenny. Det er en slik «upersonlig privat sfære» at det er skremmende – hvor man tillater seg å være mer privat enn man er blant sine venner.

    Jeg tror vi ser mye sann natur – blant annet i kommentarfeltene, fordi man er beskyttet av anonymitet, pseudoanonymitet – man er hjemme i sin egen stue, beskyttet av fire vegger – og man kjenner ikke konsekvensen av det man ytrer seg om på kroppen.

    Se på kommentarfeltene i Dagbladet og VG, der det avislesende folket legger igjen den ene uhyrligheten og usakligheten etter den andre. Det eneste som modereres av nettredaktørene, er ulovlige ytringer.

    Man ljuger til de man bryr seg om, for å bveskytte de. Andre, folk man ikke bryr seg om, får «sannhetene» ufiltrert. Det er som å bombe med bombefly, landsbyene er så langt unna, folkene er så små, kanskje man ikke ser de i det hele tatt.

  4. Arthur: Jeg kan forstå at folk tør å skrive om ting på nettet de ikke snakker om til sine nærmeste. Og at folk gjør det anonymt. Om ikke vil mange bli sosialt utstøtt fordi det de tenker og føler kommer på tvers av normene våre, i alle fall de offentlige normene. Å utsette sine venner for private ting er det ikke alle vennskap som tåler. Nettet er fint fordi mange mennesker som kan snakke om tabubelagte ting med andre, i steden for å tumle med det alene. Det er langt derfra til å skjelle ut andre på det groveste, også barn, eller kanskje ikke?

    Anonymiteten kan være positivt, det kan også være negativt. Det kommer an på hvordan vi oppfører oss. Noen tror at andre regler gjelder på nett enn irl, og at andre mennesker er «tegneseriefigurer» som tåler alt. Dvs, som du er inne på, vi ser ikke menneskene, vi ser bare navn / nick og dette gjør noe med medmenneskeligheten og empatien vår.

  5. Nå er anonymitetens fordeler og ulemper på nett debattert til det kjedsommelige, det er mer denne avstanden enkelte (mange) (ikke alle) (noen) tillater seg å holde, denne manglende impulskontrollen, eller mangel på folkeskikk man kan tillate seg.

    Jeg merker det naturligvis selv også, og har slettet en hel del kommentarer etter å ha kikket over på en eller annen virkelig person og spurt meg selv om jeg ville sagt det samme i det virkelige liv. Noen har også gått gjennom sensuren, som ikke burde vært levert.

  6. Ingen er beskyttet, what so ever in the end. Det skytes, drepes, elskes og formeres nye barn, Alt vi kan gjøre, når vi tar feil, er å be om unnskyldning (hvis vi er ærlige). Se på hverandre, inrømme at tungens sannhet snakker mye løgn. Gjør vi det, gråter og ler, sammen og med hverandre, tror jeg selv at selve internett kan overleve.
    Uannsett, må enhver leve i styrke av seg selv, Internett er et horehus, alle puler med hvernadre i leit etter nye elskovspartenere. Ha ha, en ting er et elektrisk kortvarig liv, en annen ting er å tenne et stearinlys for det virkelige livet. Did you get me folks ??

    Jeg kjenner mange som via internett lever, lever som normale folk.
    Try it, if you doubt it.

    with doubt and love
    🙂
    jan-otto

  7. ***

    Dobbel espresso Jenny !
    Jeg er så enig,så enig
    samtidig som jeg ser
    at nettet har også en del
    gode sider ved seg
    Men det å krenke Andre -nei !
    Og heller ikke krenke en selv
    Og vår kollektive bevissthet forandrer seg

    *

  8. Arthur: Nå har jeg ikke vært med på den debatten som visst har eksistert til det kjedsommelige, så ha meg unnskyld om jeg likevel ønsker å diskutere det, eller ta det frem som et argument. Manglende impulskontroll ville ha manifestet seg irl også, så jeg tror egentlig ikke alt handler om det, men noe ja. Det er de samme menneskene på nett og irl. Jeg tror det er mer sammensatt for de fleste, manglende folkeskikk, grenser og / eller dårlig relasjonskompetanse. Nettet skaper fantomfølelser, det krever litt innsikt i seg selv for å klare å mestre.

    Jan – Otto: Får et språk du fører! Litt vulgært. Og sier kanskje noe om holdningene dine?

    Zamoyski: Takk for espressoen.

    Du har et poeng. Det er ikke bare andre man krenker, man krenker også seg selv gjennom å krenke andre. Kollektiv bevissthet er mulig, med litt innsats, selv om det er vanskelig.

  9. Jan-Otto sa det; nettet er et horehus. Og det er vel en kjent sak, at de som vanligvis går på horehus, ikke får det de har behov for hjemme.
    Så, de som raljerer bloggene og nettet, er vanligvis de minst aksepterte av storsamfunnet, taperne, skylapptenkerne og alle andre båstenkerne.
    Her på nettet kan de gjemme seg bak sine nick, og ødelegge andre bloggeres hverdag med sjikkanering og uhøflig oppførsel.
    Disse lavpannene har ikke reflektert over at det er en stor forskjell på ytringsfrihet og ytringdplikt.
    Men Jenny, vi må sannsynligvis leve med problemet.

  10. Jenny..
    godt mulig jeg bruker ganske klare og sterke ord, det er ikke tilfeldig. Erfaringen tilsier meg, hvordan det er-Man må svare tilbkake…når jeg nevner Forfatterbloggen, er det et eksempel på hvordan man ikke bør oppføre seg….jada, det inkluderer også min oppførsell der, etter hvert.
    Hmm, følg md på hvem som sier hva i kommentartråden her, så ser du på forhånde hvor skuten bærer hen.
    Dermed er min oppgave gjort, sagt det jeg mener, regner med det blir stående i akseptert fred.
    He he
    so it is, again, like allways.
    🙂
    jan-otto

  11. Interessant innlegg, Jenny. Jeg tenker at nettets anonymitet kasnkje fungerer på samme måte som det å være del av en gruppe i den virkelige verden. Ansvarliggjørelsen ved å gjøre andre vondt blir mindre. I den virkelige verden har man «de andre» å skjule seg bak. På nettet er nettopp skjult gjennom anonymiteten. Det er trist å påpeke, men fordi anonymiteten er mye større online blir hemningstapet større.

    Debatten har vært massig om hva man skal tåle og ikke både på blogger og i tradisjonelle medier de siste dagene. Selv forstår jeg ikke at vi i et samfunn anno 2011 som vi kaller sivilisert skal godta «den som er med på leken må tåle steken».

    Gleder meg til å følge bloggen din videre:-)

  12. Debater: Ja, jeg tror vi må regne med det. Likevel kan vi jobbe i forhold til egne og andres holdinger. Når vi ser noe som ikke er ok, kan vi si i fra.

    Jan – Otto: Jeg skjønner ikke hvorfor du stadig drar frem den forfatterbloggen? Jeg aner ikke hva som skjedde der, og vet ikke hvor relevant det er nå. Og hvorfor snakker du i gåter? Det er nødvendigvis ikke fredsskapende.

    Fatima: Enig!

    Mammadamen: Velkommen! Og takk for reflektert kommentar. Jeg er ambivalent til anonymiteten på nett. På den ene siden synes jeg det er veldig bra, men ser også at det kan være negativt. Det kommer an på hvordan vi forvalter det, og hvordan vi forholder oss til det. Det kan føles mindre virkelig – virkelig om folk er anonyme. Samtidig kan de bidra med mye som ellers aldri ville kommet frem. Jeg synes vi skal ta ansvar for hva vi tåler og ikke tåler, og det synes jeg du kommuniserer bra i bloggen din.

  13. Tja, du har et innlegg om bloggoppførsel, ikke sant? I så måte er/var Forfatterbloggen et ypperlig eksempel på dårlig oppførsel. Aner meg at du ikke leste den noen gang. Hvor relevant det er, jo, verdensbloggen har ikke endret seg så mye fra den gang. Hovedpoenget mitt var, det bør være en leder som styrer/bremser, når ting kommer ut av kontroll, det manglet FB, bortsett fra tidvise inngrep, da styrt av en eller annen klikk der inne. Blir som i trafikken, det et bør være et synlig «politi» som holder orden. Hvor uniformerte de bør/må være, er et annet spørsmål. Jeg tror forresten at «gåtene» mine er tydlige nok selv uten å være «uhøfelig, vulgær og ikke fredsskapende,snakker i gåter osv»…for å bruke dine personbeskrivelser (i steden for sak), got it. For å klargjøre, lev som du lærer. så blir det fred. NB. dessuten bruker jeg navnet mitt, ikke noe nick etc, for å skjule min identitet, er mest realt det.
    Oki dok, du ba om svar, du fikk det, åpent og ærlig. Nå behøver jeg forhåpentligvis ikke klargjøre ytterligere…
    🙂

  14. Det jeg ikke forstår er hvorfor folk ikke fatter av seg selv at på internett så er det plass til absolutt alle og at ingen trenger å besøke blogger de ikke liker, det er IKKE slik at folk må gjennom en blogg for å komme til en annen. På nettet så fungerer ikke teorien om lokasjon overhodet. Bruk den.

    Uansett, bøllepersonligheter surfer innom blogger og sprer skit i kommentarfeltet uansett.

  15. Sexy S: Ja, det er ganske merkelig. Det kan nesten virke som blogger de ikke liker blir et slags lim for enkelte. De må bare innom og spre litt ubehag. Og det kan virke som om det kan bli vanskelig å bli kvitt det, likevel er det mulig å håpe at det blir bedre.

  16. Jeg har sluttet å lese kommentarfeltene på nettavisene. De er så fulle av mannskit at jeg til slutt ikke greide mer. Alt hva folk har på hjertet er definitivt ikke interessant.

  17. Jenny
    Dette innlegget ditt her, var meget bra og tankevekkende. Det fikk jo argumenter og meninger frem. Slikt er bra, vi lærer av hverandre bloggveis.
    🙂
    jan-otto

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s